Made In Seoul

/ Lidelse //

2011-12-05T15:24:00.001+01:00

Bloggen min lider under masteroppgaven. Hodet mitt lider under masteroppgaven. Og jeg tror kanskje Bikkjulf også lider litt, stakkars. Hadde håpet jeg skulle lære, men tydeligvis ikke, så 50 studiepoeng trykket inn på under 2 mnd er ikke å anbefale. Nå er det en uke igjen til jeg får livet mitt tilbake. Til da kan folk heller kose seg inne på Gudrunbloggen, der hun hver dag presenterer en ny person i julekalenderen sin. Du finner linken til venstre. I dag kan jeg oppdatere med at det har snødd pittelitt her i Bergen. Eller, folk i Bergen kaller det snø, jeg kaller det rim på bakken. Men jeg har hatt en liten løpeøkt med brodder og hele pakka siden fristelsen ble litt for stor. 7 km og jeg følte meg som en forbanna strandet sjøløve hele turen.

/ Rykk tilbake til start //

2011-09-26T15:17:00.000+02:00

Yes. Sommeren er over. Eller, her i Bergen har vi knapt sett sola. Ikke det at det spiller så stor rolle når dagene går i ett banka kjør. Jeg gleder meg til å bare ha en jobb å konsentrere meg om. For tiden er det nemlig 50 studiepoeng på et semester, samt 100% jobb som står på planen. Det går. Er bare å bite tennene sammen.

Treningsmessig har det vært fryktelig mye rusk i sommer. Har trent godt på jobb og da jeg var hjemme på ferie i nord. Fikk også med meg et NM i bedriftsfotball sammen med jobben. Mye moro. Men jeg vil ikke anbefale å spille kamp dagen derpå når whiskey-inntaket har vært litt i overkant kvelden før. Du kan risikere å nesten spy på motspilleren din. Ikke at jeg gjorde det. Jeg sier bare at du kan risikere det.

Etter oppstart på krav maga fikk jeg bare med meg to treninger. Gikk på med liv og lyst og var skikkelig klar for graderingen nå i Oktober. Helt til jeg sparket og det kom et kjempesmell fra kneet. Med påfølgende kvalme, rulling på gulvet og til nå 1 1/2 uke hinke-pinkende rundt på jobben. Jeg mistenker en skikkelig trøkk i fremre korsbånd. Ikke det at jeg skal selvdiagnostisere så voldsomt. Jeg bare mistenker det. Så i morgen er det avgårde til manuellterapeaut for endelig dom. Jeg tør ikke begynne å trene igjen før han sier det er greit. Miljøskade etter å ha slitt med både schlatters og jumpers knee.

Det blir derfor ingen gradering og kanskje heller ikke noen treningsleir i Oktober. Jeg er offisielt veldig sur. Som en følge av dette utgikk også Stoltzen. Veldig synd i grunn da jeg følte at formen var veldig stigende og at ny personlig rekord var innen rekkevidde. Til neste år, jävlar!

// Brakk /

2011-08-13T14:39:00.003+02:00

Nei, jeg har ikke glemt bloggen eller treningen. Sommeren er på hell og den har gått fryktelig fort. Treningen har kommet mer på stell igjen etter å ha puslet sammen både hode og kropp etter eksamenskjøret i juni. Og siden jeg nå endelig kan ta fatt på masteroppgaven, så senket også skuldrene seg fire hakk.

Heldigvis har jeg en jobb der det tidvis lar seg gjøre å trene i arbeidstiden, så det har blitt noen gode økter på jobb. Har ikke trent mye inne på senteret i sommer. Det er rett og slett altfor kjipt å trene inne på denne tiden av året. Men i september starter hardkjøret igjen med vektene. Har imidlertid hatt en god del økter i styrkerommet på jobb, så jeg har ikke så fryktelig dårlig samvittighet.

Siden Stoltzen oppgraderes med ny trasè for tiden så er det ikke mulig å få gått den på nåværende tidspunkt, så jeg har i stedet bare byttet fjell til fordel for Løvstakken. Bortsett fra de gangene når jeg tar feil sti og ender med å stå fast på en liten fjellhylle, så er dette et godt alternativ nr. 2. At jeg nesten måtte ringe turfølget mitt som har litt bedre topptid enn meg, og dermed hadde gått fra meg, det velger jeg å bare se bort i fra. Tipper han uansett hadde fått mer panikk enn meg i forsøket på å få meg ned fra fjellhylla.

Ellers har jeg snikende beinhinnebetennelse i begge beina, etter et litt ambisiøst forsøk på å holde følge med tre godt trente menn, rundt banen på jobb forrige helg. For det første er jeg sta. For det andre løp de hele veien litt over mitt tempo. Og for det tredje, når jeg måtte slippe, så skulle jeg i allefall ikke gi meg før de ga seg. 1 time på hard grusbane er døden for beina. Hadde jeg bare innsett det først som sist.

Siden jeg har sendt Bikkjulf hjem på feriekoloni så må jeg også opp en tur for å hente han. Planen er å få noen gode økter på fin skogssti samt krype til toppen av Tromsdalstinden. Som det gledes!

/ Føljetong //

2011-06-13T01:59:00.001+02:00

Nå vet jeg i allefall hvor treneren min har litt av treningsfilosofien sin fra. I dag på Facebook poster han følgende etter trenerkurset deres: "Kom noen minutter for sent til oppvarmingen i dag. Straffen var 50 burpees.".

Stygt å si at jeg lo? ;)

/Burpees //

2011-06-12T02:00:00.003+02:00

Noen ganger må man bare lære på den harde måten. Personlig liker jeg aller best de treningsøktene der jeg har blodsmak i munnen - og jeg har mer enn én gang kastet opp i pausene når jeg har hatt bootcamp-trening med PT. Noe som også er litt av grunnen til at jeg liker å trene på tom mage. ;)

Tirsdagen var det dags for Krav Maga - trening igjen. Og denne eksamenkroppen med computertan fikk virkelig kjørt seg. Det er ingen hemmelighet at pushups aldri har vært min sterke side med disse fiskebollearmene. Men nå klarer jeg i allefall 20 av de, noe jeg vet siden vi varmer opp med det på trening (samt at jeg tok 20 på blåturen på ene rebusposten - vel og merke med et par øl innabords - men ja).

Verre er det jo selvsagt når jeg må ta de i sammenheng med en burpee. Flere runder på rad. Med spurt mellom hver runde. Jeg trodde armene skulle falle av. Men når treneren psyker oss opp med at vi skal tenke oss at noen er etter oss, at vi er under angrep, og at vi må gi alt - ja da ser man stjerner. For hvem har vel lyst til å bli tatt igjen av noen. Selv om det bare er en forestilling oppe i hodet på en. Ikke meg!! Ikke faen.

Jeg vet i allefall en som gråt sine modige tårer dagen etter da hun skulle ta kaffekoppen ned fra kjøkkenskapet.

Usikker på hva en burpee er? Ta en titt

/ Pust med magen //

2011-06-01T23:37:00.004+02:00

Nøyaktig 14 dager igjen til eksamen nr. 1. Pust med magen.

Treningen er så som så, og det får den bare fortsette å være frem til eksamen er ferdig. Jeg har dessverre ikke forståelse for formueretten som fag, så jeg føler det går over gjennomsnittet tregt med lesingen.

Dette er ikke et fag der jeg kan sitte kun 5 dager på lesesalen for å lande en A. Dette er skrekkfaget som alle juss-studentene i Bergen snakker om. Det faget som man hører folk stryker på 3-4, kanskje 5 ganger. Det faget som mange søker om å få flere forsøk på fordi de har strøket så mange ganger. Gulp.

Konkurs, pant mv. er heldigvis ikke noe jeg skal jobbe med når jeg er ferdig med studiene. Takk og lov for det.

Jeg drikker for mange kopper kaffe, og spiser akkurat det jeg har lyst på der og da når jeg legger merke til at jeg er sulten. Derfor kan jeg vise hva jeg spiste til frokost i dag: amerikanske pancakes med rørte bær og (masse!!!) honning! Nam! Og hallo blodsukker-rush. ;)

Kommer sterkere tilbake med både styrketrening og løping!

/ Breke seg //

2011-05-23T19:25:00.003+02:00

Yes, Ulriken Opp ble gjennomført i helgen. Dette gikk meg hus forbi helt til jeg ble gjort oppmerksom på det via Twitter. Noen lurte på om jeg skulle delta. Da lå jeg imidlertid fortsatt med promille på sofaen og så livet mitt passere i revy. Så nei, en start der virket veldig fjern. ;)

Er det noe jeg ikke har gjort ennå så er det å ta fatt på Ulriken. Men det kommer nok det også. Inntil videre så synes jeg Stoltzen får holde.

Jeg har hatt fri fra alt som heter eksamenslesing og trening i helgen. I stedet har jeg hatt en flott helg med gode venner, god mat og mye god drikke. Det har vært mye smil og latter - og jeg føler meg godt forberedt på noen lange dager slavende over bøkene.

Har for første gang i mitt liv spist smalahove - noe som gikk over all forventning. Veldig godt! Og dette på tross av at jeg fikk invitasjonen da jeg lå lettere fyllesyk på sofaen på lørdagen. Tilbudet var for godt til å takke nei til, så det var bare å lappe sammen følelseslivet, putte øl i en pose og komme seg avgårde.

Det hørte visstnok med at man måtte drikke mye god akevitt også. Det hadde ikke vi, men vi hadde til gjengjeld mer enn nok førsteklasses konjakk. :)

Tar fri fra krav maga denne uken. Beinharde prioriteringer må til. Kalles også for å lese om konkurs.

/ Annet //

2011-05-20T14:21:00.006+02:00

Det slår aldri feil. Eksamenstid og jeg snur døgnet med en gang. Imidlertid er det færre forstyrrelser på nattetid, og dette hodet fungerer jo best på kvelden/natten. Det trengs når forfatteren av pensum har bestemt seg for å skrive på konservativ knote-nynorsk.

Jeg har innsett at det blir litt mer trening ute nå som sommeren er her. Det er ikke alltid motivasjonen er der til å trene inne på senter, og faktisk har jeg slitt litt med å komme meg avgårde de siste ukene. Når solen skinner ute er det ikke alltid fristende å gå inn for å trene. Selv om det f.eks bare er for en time.

Jeg tenker slik at høsten og vinteren fort blir lang, så en får utnytte sjansen mens en har den. Dessuten kommer ikke alle musklene til å forsvinne i sommer kun fordi jeg ikke kjører 4 knalltunge styrkeøkter i uken.

Derfor: skulle jeg miste en styrkeøkt eller to i uken til fordel for en økt opp Løvstakken eller Fløien med joggeskoene på beina - det er ingen krise! Jeg trener jo Krav Maga 2 ganger i uken og det er jo allsidig trening der vi også legger inn styrkeøvelser. Samt at det er ganske tungt å slå alt man har på noen, selv over kortere tidsrom.

I tillegg gikk jeg til innkjøp av Redcord og treningsstrikk i fjor som jeg nesten ikke har brukt. Nå skal det bli andre boller. Har innsett at bare fantasien setter grenser når det kommer til den. Et sett med manualer nå i tillegg og jeg kan boltre meg fritt i hagen i sommer.

Men folkens, kanskje virker dette forvirrende siden jeg snakker mye om treningsprogram og viktigheten av å ha et godt program å følge. Men for den jevne mosjonist så ser jeg ikke poenget med å være så slavisk og innbitt at man ikke kan kutte ned en dag eller to på treningssenteret til fordel for utetrening. Treningsglede er jo like viktig som et godt treningsprogram. Nok om det, jeg pjatter. Tenk alternativt og ha det gøy! Det har jeg - og selv midt i eksamenslesingen får jeg lagt inn noen gode økter.

17. mai lot jeg i allefall nasjonaldag være nasjonaldag, og droppet å stryke bunadskjorta. Den forbanna bunadskjorta får meg jo til å gå helt opp i limingen hver gang. Men jeg hoppet i treningsklærne og dro Bikkjulf med meg opp på Løvstakken i stedet. Ganske befriende å bare hoppe helt over feiringen. De siste årene har jeg jo egentlig jobbet på 17. mai - og en kan jo si at forskjellen mellom å sitte bak murene kontra på en liten fjelltopp er ganske stor.

Onsdag var det en 45 min løpetur i terskelfart. Jeg slet faktisk litt med vondt i beinhinnene, men tatt i betraktning at beina ble helt knust i helgen så måtte jeg bare regne med det. I tillegg ble det trening av overkropp med redcord og treningsstrikk. Faktisk overraskende effektivt. La inn push ups og dips i tillegg, og jammen var man ikke litt støl i går.

I dag blir det en ufrivillig fridag. Skulle gjerne tatt en liten styrkeøkt på bein siden det er gråvær ute, men Agnethe ville det annerledes. Agnethe er min faste treningspartner på Krav Maga 2 ganger i uken.

"Trenger jeg shin guards i dag?", spør jeg Agnethe før treningen i går.
"Neida, jeg skal ikke sparke hardt, vi tar det pent", får jeg til svar.
Så jeg droppet de, for de er faktisk litt ubehagelige. Nye og stive, og jeg innser at jeg nå snakker om en catch-22 når jeg aldri vil sparke de ordentlig inn. Men dere skjønner.

Uansett. Vi begynner oppvarmingen og i løpet av 5 minutter har Agnethe most knærne og leggene mine et utall antall ganger. Hver gang etterfulgt av store øyne og et veldig troverdig "Ååååå, unnskyld". Så mye for å ta det pent. (Kanskje er det bare jenter som ber hverandre om unnskyldning på trening - men ikke la dere lure) Og som kirsebæret på toppen: jeg har forstuet stortåa mi for andre gang da jeg sparket Agnethe tilbake i forbannelse over et veldig vondt kne. Levva livet!

Prøvde å få presset på meg vektløfterskoene i stad, men måtte pent gi opp. Ikke større hell med joggesko heller. Satser på at det er bedre i morgen. :)

Disclaimer: ikke slå eller sparke på noen utenom organisert kampsporttrening, vær så snill.

Godtruerverv og kreditorvern - here I come!

/ Håndball - NM //

2011-05-16T17:51:00.003+02:00

I helgen arrangerte Bergen fengsel håndball - NM for Kriminalomsorgen. Pga ferie hadde jeg ikke fått med meg at de hadde klart å skrape sammen et lag, så overraskelsen var stor da jeg kom i hallen på fredag og oppdaget laget. Var bare tilskuer fredagen, men fristelsen ble rett og slett for stor da jeg fikk vite at jeg kunne få være med lørdagen. Jeg fikk derfor utdelt drakt i str elefant og var klar til dyst.

Det faktum at denne ikke har tatt i en håndball på 15 år, og at knærne mine skriker hver gang jeg løper inne på parkett (grunnen til at håndballkarrieren fikk en brå slutt), det fikk rett og slett komme i både andre og tredje rekke. Det viktigste er tross alt å delta og ha det gøy! Lagleder hadde også fått klar beskjed om at jeg ikke er noen mester med ball, men returløp, det er jeg en jævel på.

Løp som en liten duracellkanin siden det er det jeg elsker, scoret på kontring og samlet noen nye blåmerker. Fikk beskjed av dommeren at jeg ikke kunne gjøre meg større enn jeg faktisk er. Mener selv at jeg skal ha for det hederlige forsøket i dèt jeg stod på strek mot en dame på 190cm og sikkert 100 kg. Kalte henne bare for veggen.

Endte med en 3.plass. At det bare var 4 lag, det er ikke så viktig! Å le er viktigere - noe som vi gjorde mye. Det er noe eget med lagidrett, altså. Det gir mye treningsglede. Så håper vi klarer å skrape sammen et lag i bedriftsserien etter dette. Da skal jeg i allefall spille så lenge knærne er på godsiden med meg.

Vi gikk derimot inn for å vinne banketten i stedet. I dag føles det unektelig som om vi klarte det. Å drikke øl med whiskeyubåt medfører gjerne at man er litt frynsete i kantene selv på en mandag. Jeg har derfor spist cowboyfrokost x 2, men føler at jeg fortsatt har litt sart følelsesliv. Trenger vel ikke gjøre folk oppmerksom på at jeg har tatt meg en treningsfri dag.

Legger ved et bilde av leggen min, til skrekk og advarsel. Godt jeg ikke er av den typen som går i skjørt. Noe sier meg at shorts-sesongen kanskje også blir litt amputert i år. Og jeg slår med dette et slag for å heretter bruke shin guards på trening sånn just in case. Krav maga + håndball = fin og blå.

/ Bakkeløping //

2011-05-12T13:09:00.000+02:00

På krav maga - treningen på tirsdag tok jeg det jeg nå har døpt "flyvende ekorn". Kort sagt så skulle vi ta et slide-kick, som resulterte i at jeg ga alt jeg hadde og landet rett på rygg. Med guarden oppe - det er viktig å påpeke - jeg senket ikke guarden. Spesielt kult når jeg klager litt på FB om at ryggen er vond grunnet denne flyvende ekorn - opplevelsen, og instruktøren min "liker" statusen. Hmmpf. Litt småstøl, så styrkeøkten i går utgikk. Verken markløft eller chins hadde vært noen höjdare.

Men det var varmt ute, og jeg er så heldig at jeg bor ikke så langt unna et av de syv fjellene her i Bergen, Løvstakken. Bestemte meg derfor for å nappe uviljen opp med rota og løpe bakkeintervaller. Ikke like bratt som Stoltzen, det er grusvei et godt stykke oppover og derfor en grei start.

Startet med å løpe en runde på ca 25 min, så jeg kunne starte opp god og varm. Kjørte deretter 6 drag i oppoverbakke, med lett jogg nedover igjen. I starten tenkte jeg at jeg skulle sette meg et mål, som et bestemt tre eller lignende, men innså på første draget at jeg umulig ville komme meg like langt på alle dragene.

Løsningen ble derfor å løpe intervallene på tid i steden. Dermed ble det drag på 2 1/2 min med pause på ca 1 1/2 min. Jeg tror det var et smart valg. Så til allment skue slevet og peste jeg meg opp bakkene i går. Innbitt og knall rød i trynet med musikken på full hyling. Utrolig nok klarte jeg å komme meg ca like langt på hvert drag - noe som betyr at jeg neste gang prøver meg på 8 drag og 3 min.

La oss bare ha det på det rene: formen er ikke det den en gang var. En gang i tiden har jeg jo faktisk først gått Stoltzen, for så å jogge opp til Rundemanen.

Rundemanen
Avsluttet med 10 min lett jogg på slutten og var godt sliten og fornøyd da jeg kom hjem. Jeg tror denne økten fort kan bli en gjenganger siden den kan utføres når som helst, og siden jeg kan løpe fra døra mi her hjemme. I dag så kan jeg si så mye som at ræva og leggene har fått kjørt seg. Med min flaks så skal vi vel ha mer sparketrening på krav magaen i dag.

/ Intervalltrening //

2011-05-11T17:17:00.006+02:00

Jeg håper alle som løper litt mer enn gjennomsnittet også løper intervaller. Intervalltrening er som kjent den mest effektive måten å forbedre kondisjonen på. 4x4-intervaller er klassikeren som har blitt kjent som en av de beste måtene å trene intervaller på.

Da jeg startet ut med trening (etter mange år som storrøykende kjededampende sofagris) så løp jeg en intervalløkt i uken, en terskeløkt og en langkjøring med lav intensitet. Etterhvert som styrketreningen har kommet i hovedfokus har jeg droppet langkjøringen, men intervall- og terskeløktene består.

Selv løper jeg ofte pyramideintervaller som kan se slik ut: 1 min, 2 min, 3 min, 4 min, 5 min, 4 min, 3, min, 2 min, 1 min. Slike intervaller er enklest å løpe på mølle da hastigheten på hvert drag varierer. Nettopp dette med variasjon på hastigheten er hovedgrunnen til at jeg foretrekker disse fremfor 4x4.

Men frem mot Stoltzen skal jeg prøve å slå et slag for 4x4 for å se utviklingen. Selvfølgelig MED stigning på mølla (noe jeg HATER!) Jeg orker nemlig ikke ett år til der jeg nesten dør midtveis i Stoltzen. I fjor hadde jeg nok løftet for mye, og løpt altfor lite - og følte meg veldig treg og tung.

Dette er er en oppsummering av diverse publikasjoner av medisinprofessorene Jan Hoff og Jan Helgerud.

HVA ER 4x4 INTERVALLTRENING?
4x4 intervalltrening er en type kondisjonstrening med intervaller på 4 minutter som gjentas 4 ganger. Hensikten med treningsmetoden er å øke oksygenopptaket - den faktoren som er den beste enkeltstående komponenten for å forutsi kondisjon. Begrensningen for maksimalt oksygenopptak er minuttvolumet; det vil si hvor mye blod hjertet klarer å pumpe ut til musklene i løpet av et minutt. Minuttvolumet består av makspuls og hvor mye blod hjertet klarer å pumpe ut per slag, det vil si slagvolumet.

Ved å øke oksygenopptaket klarer muskelen å ta i mot mer blod/oksygen og man får bedre kondisjon. Hjertet fungerer på samme måte som andre muskler; det må belastes for å utvikle seg og dette gjør man ved å la det pumpe så mye blod at det blir ”sprekere” etter en periode med trening.

Forskning har vist at den mest effektive måten å øke oksygenopptaket på, er å kjøre intervaller på 85-95% av makspuls med 4x4 minutters arbeidsperioder og 3 minutters aktiv pause. Av utstyr er det kun pulsklokke du er avhengig av!

KORT OPPSUMMERING AV GJENNOMFØRING
• 6 minutters oppvarming i moderat tempo
• 4x4 intervaller
• Stigning på tredemølle/bakke på minst 5% (enkel kjøreregel: skal du bli god på å løpe bakker, så løper du med stigning. Skal du løpe flatt, så kan du løpe med litt mindre stigning)
• Intensitet slik at du når 85-95% av makspuls etter 2 minutter
• 3 minutters aktiv pause mellom intervallene på 70% av makspuls
• 5 minutters nedtrapping
• Øk intensiteten for hver treningsøkt; start med å øke tempoet kun på intervall 4. Neste trening øker du intensiteten på både intervall 3 og 4, neste trening på intervall 2, 3 og 4, før du neste gang igjen øker til å kjøre alle intervallene med økt intensitet. Dette gir progresjon! Progresjonen ligger på en måte innebygd i at du kjører etter puls. Etter hvert som kondisjonen blir bedre, må du øke intensiteten for å komme opp i samme pulssone. Genialt, hva?

HVORDAN MÅLE MAKSPULS?
Man er avhengig av å vite hvilken makspuls man har, for å kjøre denne type intervalltrening effektivt. Den mest effektive og nøyaktige måten å gjøre dette på, er å få den testet på et treningsstudio eller annet institutt som tilbyr testing av makspuls.

Her i Bergen kan dette gjøres på Vektertorget trenings- og kompetansesenter som har profesjonell testlab. Her kan du teste melkesyreterskel + O2/VO2maks. Har selv gjort dette to ganger og er veldig fornøyd. Tilbudet er åpent for alle.

Det er imidlertid fullt mulig å teste dette selv. Under testing av makspuls kan du gjennomføre 2-3 intervaller med så høy intensitet at du blir veldig andpusten, men ikke for stiv. På det siste intervalldraget løper du til du ikke orker et sekund mer (1-2 minutter ekstra) – motbakke er ofte et ”must” for å få til dette. Les så av pulsen og legg på 5-10 slag.

TRENINGSINTENSITET
Den vanligste nybegynnerfeilen er å kjøre for tungt - og det er kanskje derfor mange synes intervalltrening høres så skrekkelig ut.

For høy intensitet vil føre til mye melkesyre, noe som reduserer hjertets fylling og igjen gir dårligere treningseffekt. Riktig intensitet er den du klarer å ligge på over lengre tid uten å stivne, men som med en liten økning i tempo gjør at du stivner betraktelig.

• Du skal kjenne at du kunne klart ett minutt ekstra når de 4 minuttene av et intervall er ferdig – dersom dette kjennes umulig, kjører du for hardt!
• Du skal kjenne at du kunne klart et femte intervalldrag etter at 4 intervaller er gjennomført – dersom dette kjennes umulig, kjører du for hardt!
• Dersom du er i stand til å føre en samtale i løpet av de fire minuttene, er intensiteten for lav.

HVOR STOR FRAMGANG KAN MAN FORVENTE?
Tester har vist at man kan ha en økning på 0.5% per treningsøkt ved å kjøre 4x4 intervaller 2 ganger i uka. En økt i uka er nok til å vedlikeholde opparbeidet kondisjon, så lenge du ikke begynner å komme i veldig god form. Når oksygenopptaket begynner å bli høyt, kreves flere økter i uka for å vedlikeholde det høye nivået.

HVORFOR AKKURAT 4x4 INTERVALLER?
Det er mindre effektivt med intervaller under 4 minutter, ut fra at det tar cirka 2 minutter bare å komme seg inn i riktig pulssone hvor hjertet trenes mest effektivt. Man får da 2 hele minutter inne i effektiv sone per intervall. At man anbefaler akkurat 4 minutter og 4 repetisjoner er rent praktisk – rett og slett fordi det er noe de fleste klarer å gjennomføre.

Å kjøre lengre og flere intervaller er selvfølgelig mulig - spesielt om du er i god form. Men jo lengre man jobber på høy intensitet, jo større sjanse er det for at du sliter både fysisk og psykisk. Dette ender til slutt med å gå ut over både tempo og kvalitet på treningen.

Bakgrunnen til pausen med 70% av makspuls, er å kvitte seg med melkesyre som opparbeides under intervallet – uten pausene vil det gå utover kvaliteten på påfølgende intervaller.

HVORFOR ER 4x4 DEN MEST EFFEKTIVE TRENINGSFORMEN FOR REN FETTFORBRENNING?
4x4 intervalltrening er den smarteste måten å få opp fettforbrenningen på. De aller fleste har hørt at langkjøring og trening på lav intensitet forbrenner mest fett.

Og ja, man forbrenner mer fett der og da under trening med lav intensitet (typisk langkjøring), men du får ingen økt forbrenning ut over det du forbrenner akkurat under selve økten. Med intervalltrening derimot vil arbeidskapasiteten din øke med 0.5% for hver intervalløkt.
Dette økte oksygenopptaket gjør at man i tillegg til det som forbrennes under selve intervalløkten, vil øke forbrenningen av fett i de resterende 23 timene i døgnet.

HVEM KAN TRENE 4x4 INTERVALLER?
ALLE! Det beste av alt med intervalltrening er at det er din egen kapasitet som bestemmer intensitetet du skal ligge på. Det er derfor mulig å gjennomføre treningen og oppleve samme prosentvise fremgang for alle.

Så nu jävlar, blir jeg Satan i gatan, som Veronica Maggio sier.

/ Countdown //

2011-05-09T14:49:00.008+02:00

Været i Bergen er helt fantastisk nydelig om dagen. Jeg veksler mellom å ha lyst til å ligge i parken, grave opp hagen og snekre grillplatting, eller løpe meg en tur med lettvektere og pulsklokke. Ender alltid med at jeg husker to eksamener som braker løs om 5 uker.

Så, jeg sitter derfor inne ved kjøkkenbordet og leser, mens jeg skuer ut på solen som står rett mot Stoltzen og Fløien. Man kan bli deprimert av mindre. Derfor skal jeg ta en kjapp innføring i Stoltzekleiven Opp - så kan jeg heller huske hvor vondt det var å ligge på toppen i fjor, med hodet ned i en grøft, mens jeg nesten kastet opp. #winning

Hvert år ender jeg med å melde meg på i affekt. Hvert år sier jeg at jeg skal gå Stoltzen mer i forkant av løpet. Hvert år kommer løpsdagen og hvert år har jeg glemt alt jeg har sagt. Hvert år sier jeg at jeg skal gå og skli på badegulvet før løpet. Hvert år karrer jeg meg til toppen. Hvert år tenker jeg "Haha, faen, yes, det er over. Aldri mer.". Hvert år: Rykk tilbake til start av avsnittet, og gjenta.

Årets utgave av Stoltzekleiven Opp går 23. og 24. september. Stor pågang har gjort at løpet er utvidet fra en til to dager. Løpet er allerede fulltegnet, men det er kanskje åpninger for venteliste. Mer info på Stoltzen.no

Stoltzekleiven Opp er 910 meter lang og 313 meter stigning. Rekorden har avdøde Jon Tvedt på 8,13.

Kart tegnet av Jon Tvedt

Til sammen er det ca 800 trappetrinn i Stoltzen, om man tar med ca 35 usikre trappetrinn.

Det er 669 sikre steintrappetrinn i løypen.

Det er 100 tretrappetrinn i løypen, og disse kommer mot slutten.

Bilder fra: Google Earth, Stoltzen.no, storm.no

Treningstips mot Stoltzen?

Vel, jeg har mer enn nok med å bare komme meg til toppen. Som oftest er taktikken å starte lett ut og jogge på den første sløyfen inn i skogen. Etter dette handler det mest om å overleve. Om å ikke stoppe opp, men holde en jevn flyt, for stopper du opp da er du dødens.

Melkesyra gjør lårene så vonde at du har lyst å grine når du løfter de, pulsen banker i ørene og pulsklokka peeker på makspuls. På dette tidspunktet handler det ikke om hvor mye du drar i mark eller hvor mye du bøyer - det handler om at man IKKE må stoppe opp.

Om presten på jobben din - på sikkert 60 år - løper forbi deg etter 150 meter, ikke stopp.

Om en pensjonist i gummistøvler og et melkespann i hånda går forbi deg midtveis, når du ser stjerner og planeter, ikke stopp.

Bare ta det med deg videre og blogg om nederlaget!

Men, frykt ikke, et tips har man fått. En kollega av meg har i sine yngre dager løpt (ja, jeg sier løpt) den på 9,06. Jeg har blitt forbiløpt av han mer enn en gang, så det er helt sant. Han sier at eneste måten å bli god på - bortsett fra å ha stålkondis og være lett som en fjær med lange bein - det er å gå (ja, for vanlige mennesker så er det gå) den mye.

Det gjelder å lære seg løypen slik at man vet hvor man kan ta inn noen sekunder (eller unngå å tape for mange), eller hvor det flater litt ut (jeg sier flater ut, men aldri har vel noe vært mer relativt) slik at man kan få litt av pusten igjen (for vanlige mennesker som ikke har O2-opptak på 80).

Målet må vel nok en gang bli å karre seg opp til toppen på under 1500. Bestenotering hittil på trening har vært 1540.

/ Mat & trening //

2011-04-05T19:10:00.003+02:00

Jeg har altfor mye å henge fingrene i for tiden. På den positive siden har fakultetet omgjort eksamensform på en av eksamenene mine til våren. Så da blir det en hjemmeeksamen og en skoleeksamen. Bare litt dumt at disse klarer å krasje, sånn at jeg i praksis kun får litt over en dag på å knote ned 4000 ord på hjemmeeksamen. Men man gir bare gass, så går dette fint.

Har kjørt 5x5 en periode og synes det har fungert veldig fint når man har travle dager. Men nå er jeg over på et nytt program - det samme jeg brukte på denne tiden i fjor. Dette programmet setter meg litt mer fast i løpet av økten - det vil si at jeg ikke kan løfte så tungt som jeg gjerne føler jeg vil eller klarer. Jeg må rett og slett lære meg til å holde litt igjen. Og jeg vet jo at det fungerer.

Blir spennende å se hva styrkeøkningene ender på denne gangen. I fjor ble jeg blåst litt bort da jeg økte 17 kg i knebøy på 5 uker. Updates to come.

Krav Magaen går fremover. Noen småskader har det blitt, og verst har det nok vært for hendene. Så nå har jeg kjøpt meg boksebandasjer og på sikt blir det vel mma-hansker også. Så nå er jeg godt rustet med susp, shin guards og tannbeskytter.

Får stadig små aha-opplevelser. Som f.eks hvor tungt det egentlig er å gi full gass med slag på en pute i 1 minutt. Så jeg har kjøpt meg sekkhansker for å trene litt utenom på treningen. Jeg trenger bedre kondisjon. Cecilia Brækhus må være i fryktelig god form, altså.

Og for dere som føler sommerformen må på plass. Spis mat, ikke drikk Nutri-helvetes-lett, les heller og lær her: Martin Berkhans Leangains

/ Krav Maga //

2011-03-17T18:30:00.002+01:00

Skal ta en liten svipptur i helgen, så her skal det snart pakkes litt. Samt ryddes og vaskes. Jeg hater å kommer hjem til en rotete leilighet når man har vært bortreist. Blir en kjapp løpetur i kveld også siden det er tørr asfalt ute. Viktig å benytte sjansen mens man har den.

Siden sist har jeg begynt å trene Krav Maga to ganger i uken. For de nysgjerrige så er Krav Maga kort fortalt et selvforsvars- og nærkampsystem som har sitt opphav i det israelske forsvarets nærkampmetoder. Hittil er jeg meget fornøyd, og må si det gir god og variert trening.

Synes spesielt det er moro å få benyttet meg av at jeg er liten og kjapp i beina - begynner å føle meg lettere i kroppen etterhvert som treningene skrider frem. Siden jeg stort sett har hatt fokus på styrketrening har jeg også følt meg litt tyngre og tregere i kroppen. Noe som jeg vil anta er normalt når man trener tungt med få reps.

Så en skal ikke legge under en stol at det er god kardiotrening som følger med på kjøpet. Er så heldig å ha boksesekk på treningen, så her blir det å øve litt på fotarbeid og noen grunnleggende slag også utenom de faste treningene.

Siden jeg bestemte meg for å trene Krav Maga måtte jeg legge om treningen litt. Løpet som er lagt opp videre består av 3 styrkeøkter, 2 økter Krav Maga og 1 løpeøkt i løpet av en uke. I tillegg er det stort sett de øktene der fotarbeid, slag og unnvikelsesteknikker står i fokus som kjører kondisjonen mest.

Å ha kondisjonen på plass er ikke positivt bare i forhold til styrketreningen, men er også essensielt innenfor Krav Maga. Som treneren sa forrige gang, det hjelper ikke å være teknisk flink så lenge man ikke klarer å løpe fra 5-6 stykker som angriper deg. True, og noe å tenke på.

Og som et siste OBS! på slutten og viktigst av alt; spis mye, variert og sunt for å få best mulig utbytte av treningen og for å gi kroppen nok å gå på. Samt en bolle is til dessert de dagene man har lyst på det.

/ Ned for telling //

2011-02-21T20:56:00.005+01:00

Sånn i mellom nettshoppingen min (som fort kan bli en heldagsjobb) og vanlig jobb, så har jeg trent rimelig greit de siste ukene. Ligger på mellom 3-4 økter i uken og det synes jeg er helt greit. Veksler mellom styrke og litt løping. Om jeg ikke rekker alle øktene grunnet jobb så lever jeg fint med det. Kommer etterhvert til å øke til 5 økter - som jeg trente på samme tid i fjor - og som jeg var veldig fornøyd med.

Men styrken virker å være rimelig grei for tiden. Ny pers i benken forrige helg, snart snakker vi kroppsvekt. Gårsdagens økt var en samling av litt av alt; startet lett ut med frontbøy, ga meg på 65 kg. Deretter litt lek med kettlebells for å trene kjernemuskulaturen. Må rett og slett bli litt flinkere til å gjøre det.

Deretter fikk jeg lyst til å teste markløftformen. Følte meg fin på 80 kg så jeg fortsatte bare, dro opp 85 kg og fikk det for meg at her skulle det maksløftes. Ja, så jeg dro opp 95 kg, slapp stanga, snudde meg rundt (tror jeg) og kom til meg selv igjen sittende på kne mens jeg klamret meg fast i en benk som heldigvis stod der. Så, en stund til neste gang jeg prøver på noe slikt.

Ikke de samme økningene jeg hadde i fjor, men det var på annet program. Det er vel bare å innse at herfra og ut så kommer nok ikke styrkeøkningene til å være like store lengre. Men nå har jeg i allefall noen nye maksløft å forholde meg til.

Avsluttet med å kjøre skuldrene helt kake med kettlebells. Gøy, gøy! :D

I morgen er jeg lurt med på Krav Maga av en på jobb. Der er visstnok alt lov, så her er det bare å gi jernet. Litt spent på hvor mye juling man selv får, egentlig.

/ Time Machine //

2011-02-04T20:13:00.002+01:00

Koblet iphonen til anlegget her en dag og lot den gå på random. Oppdaget at jeg har hatt en skatt fra Robyn liggende lenge uten å ha hørt på den. Jeg elsker, elsker, musikken til den dama der.

/ Motivasjon //

2011-02-02T11:46:00.002+01:00

Hadde en super beinøkt i dag tidlig. Det er evigheter siden jeg krasjet innom treningen så tidlig som 0715, men herre så digg. Ikke nok med at det var en super start på dagen for en som prøver å få døgnrytme - men det kryr heller ikke av "januar-til-mars-folk" så tidlig.

Trener fortsatt GVT, men færre sett og litt lettere belastning enn hva jeg avsluttet med for to uker siden. Litt usikker på om jeg kan kalle det deload - føler det er mer vedlikehold frem til nytt program dumper ned i innboksen.

I dag stod frontbøy og strake markløft på planen. Endte opp med å kjøre 55 kg x 6 rep x 6 sett på begge øvelsene. Avsluttet med tåhev, 50 kg x 15 rep x 3 sett, og mageøvelser med kettlebells. Elsker kettlebells. Og jeg vet at økten ikke har vært for knallhard når jeg kommer meg opp trappen fra garderobene med noenlunde stil. ;)

Og så fikk jeg dagens beste komplimenter da jeg kom i snakk med en vektløfter, som startet ut med å kommentere vektløftskoene mine. Jeg vet jo selv at styrken er rimelig grei, men mye vil ha mer, og til sist er det kun sitt eget hode man jobber mot. Det gjelder å skynde seg sakte, men det er lett for at man kaster på for mange kilo for raskt. Så at noen forteller en at man er på riktig vei og løfter mer enn nok - og at man ikke må se på hva alle mannfolkene løfter - det trengs av og til.

For øvrig ser jeg kun på hva andre løfter de gangene svære mannfolk på 90 kg ikke tar mer i knebøy enn meg selv - og da med lett skadefryd inni meg. Jeg vet, det er slemt, men samtidig er det nå en gang slik at vi jenter må jobbe dobbelt så hardt for ting når det kommer til styrketrening.

/ Døgnvill //

2011-01-30T05:05:00.003+01:00

Ingenting er som å være så døgnvill som jeg blir i ukene før eksamen. Jeg legger meg når naboen står opp - bikkja har like forstyrret søvnmønster som meg (eller, han sover stort sett hele tiden uansett) og jeg sliter med å komme meg på trening før de stenger i helgene.

Imidlertid er dette alltid måten jeg har jobbet på. Bortsett fra at det sosiale livet lider litt, så har det mange fordeler. Ingen forstyrrelser; ingen tekstmeldinger, telefoner, tv-programmer eller nettaviser som oppdateres. Til og med facebook og twitter er stille på natten. Så hva gjør jeg for å avreagere når strafferetten blir for traurig? Jeg shopper på nett. Mye. Ebay is my friend. Samt at jeg leser meg opp på alle de ørten sidene jeg har bokmerket for senere lesing.

Har lest meg opp angående beinhinnebetennelse og rådene veksler mellom total hvile eller å "løpe seg gjennom det". Synes ikke det var noen gode alternativer. Har skrevet om det tidligere, men jeg kan gjerne gjenta meg selv litt.

Har falt tilbake på konklusjonen:
- å redusere den totale mengden som løpes på ren asfalt
- kjøle ned leggene etter trening
- god tøying, samt bruk av tennisball under fotbladet (google gjerne "bruk av tennisball under fotblad" for å lese mer om virkningen av dette)
- egenmassasje på tvers av leggmusklene
- til sist nåler satt i leggen av kiropraktoren.

Ift alt jeg har lest kan det virke som dette er en løsning flere og flere faller tilbake på. Tror likevel en må ta i betraktning hvor aggressivt det er.

Det finnes en enorm mengde lesestoff om dette på nett, men dette er i allefall mine råd som jeg føler holder leggene mine i sjakk når løpemengden er under et par mil i uken. Jeg kan i allefall si så mye som at det ikke er lurt å løpe halvmaraton med betennelse i begge beina. Vondt!

Til sist anbefaler jeg alle å ta en titt innom Martin Berkhan - Leangains. Kostholdsnerder vil finne mye bra lesestoff i bloggen hans.

/ By request II //

2011-01-27T18:40:00.004+01:00

By request, M.

Brand new kicks. Etter mye prøving av diverse sko må jeg innse at Adidas og jeg er de eneste vennene når det kommer til lettvektere.

Og til sist Bikkjulf i sin vante positur.

/ By Request //

2011-01-21T18:02:00.003+01:00

Til opplysning så elsker jeg snop - og kommer aldri til å slutte med selvlysende sure godterier som lager lyd og som stort sett bare blir spist av de under 5 år. Denne var spesielt koselig.

/ Godt nytt år //

2011-01-19T02:52:00.005+01:00

Nytt år, nye muligheter; me like!! Ser at jeg i tidligere innlegg har fablet om å maksløfte rundt juletider for å se utviklingen. Nå utgår det for en liten stund da jeg akkurat føler meg klar igjen for det meste PT Alex måtte finne på. Kunne ikke si det samme for 2 mnd tilbake. Godt julen er over så man slipper å praktisk talt nesten bo på jobben. Som et lite lyspunkt fikk jeg trent rimelig greit på jobb, vel og merke etter å ha kommet frem til en del krative løsninger når det gjelder å bruke det vi har av utstyr.

Har i dag snørt på meg joggeskoene og løpt en runde på ca 45 min. Følte meg som en strandet sjøløve midtveis - men det er jo bare et tydelig tegn på at jeg bør få lagt inn noen kondisjonsøkter fremover, og ikke bare løfte skrot.

Jeg får se hvordan beinhinnene oppfører seg, men to økter i uken ville vært perfekt. En hurtig terskeløkt på mellom 45 min og 1 time, samt en intervalløkt i uka. Har fungert tidligere, men det er jo ikke til å legge under en stol at jeg da hadde mer fokus på kondisjonstrening fremfor styrketrening. Nå er det jo motsatt så jeg får prøve meg frem til en kombinasjon som fungerer.

Ferdig med GVT-programmet og nyter nå en uke med å trene akkurat det jeg føler for. Godt for kroppen og godt for hodet. Men uavhengig av at jeg ikke har makset, så øker styrken jevnt og trutt. Frontbøy på GVT-programmet endte med 15 kg økning på 6 økter. Jeg må si meg fornøyd med det. Samtidig endte økningen på 8 kg i smalbenk, noe jeg er nesten mer fornøyd med, tatt i betraktning at benk hittil ikke har vært noen højdare i min verden. Etterhvert begynner jo disse armene å komme seg. Tar fryktelig lang tid, men vel verdt det til sist.

Og til sist så ligger det i bakhodet et lite mål om å plukke frem alle papirene og følge en Berkhan. Gjorde det i sommer og jeg var veldig fornøyd. Ferie og alt som kom etter det ødela for en fortsettelse - jeg var virkelig ikke motivert mellom influensabølgene. Nå som jeg skal studere fremover så er jo det en perfekt mulighet til å få rutinene til å sitte. Skal tenke på det en uke til frem til nytt treningsprogram er på plass igjen. Må ikke glemme; lekeuke! :)

/ Gråt dine modige tårer //

2010-12-03T10:44:00.005+01:00

Hehe. Hva skal jeg si. GVT er noe for seg selv. Ikke bare fordi det dreier seg om 10 sett, noe som kan være ganske tøft for hodet generelt, men også fordi kroppen får kjørt seg på den eksentriske delen.

Etterhvert blir man ganske god til å telle den eksentriske delen av løftet - spesielt god til å telle litt raskere på sett nr 7 og utover også (fysj, alltid en kamp mot seg selv det der.)

Det er faktisk overraskende hvor lenge 4 sekunder føles. Spesielt når det er på vei ned i knebøyen og spesielt når det er din rep nr 50. Eller når du smalbenker - er takknemlig herfra og til månen for at vi har Eleikobenker. Ellers hadde den smalbenkingen vært gjenstand for en del pinlige hendelser for mitt vedkommende. Nå er det ikke fatalt om den siste rep'en ikke går opp, og jeg klarer meg helt selv.

I går hadde jeg så vondt i armene at jeg nesten ikke klarte å strekke de helt ut. Uvisst om det er negative chins eller 1 1/4 roing med hantel som har gjort utslaget. Så da sier det seg selv at økten som involverte 10 sett skulderpress utgikk til fordel for litt tassing på mølle og romaskin. I dag er alt så meget mye bedre.

Fin, sant?

www.eleiko.se

/ Mash Up //

2010-12-02T01:10:00.002+01:00

Ny oppstart på GVT-programmet i går. Smalbenk, chins pluss litt annet snacks. Lenge siden sist så jeg var kanskje litt for optimistisk med tanke på egen styrke. Fikk i allefall kjørt meg til failure, for å si det sånn. Det var nesten ikke en krampetrekning igjen å hente. I dag klarte jeg nesten ikke ta ned kaffekoppen fra kjøkkenskapet. I love it! Jeg er i gang igjen. :)

Bakt en haug sunne muffins, siden jeg hadde et lass cottage cheese som gikk ut på dato i dag - og deretter forspist meg på de. Alt for å fortrenge pengekraven som leses mellom slagene.

Så kom jeg over en mash up jeg bokmerket for evig lenge siden da jeg ryddet i bokmerkene mine. (ja, selvfølgelig slikt som blir veldig viktig når man leser til eksamen).

Avslutter kvelden med læren om condictio indebiti. I want my life back.

/ Tilbake på scratch //

2010-11-25T12:28:00.004+01:00

To skikkelige runder med en lei forkjølelse og en eksamensinnspurt har gjort treningshøsten min litt annerledes enn planlagt. Sukk, jeg som var på en så god steam.

Jeg er fortsatt ikke gjennom GVT-programmet jeg startet med i høst. Og jeg ser meg vel egentlig nødt til å begynne helt på scratch nå. :/ Dessuten skal det bli andre boller mot neste eksamen, jeg tror ikke jeg overlever en eksamensinnspurt til med bare å leve på crap. Blir matpakkeregime.

Bortsett fra en nakke og rygg som gråter når jeg skulker unna treningen, så har ikke formen føltes så veldig ille de få treningene jeg har hatt. Men noen voldsom styrke i baseøvelsene kan jeg vel ikke akkurat forvente med det første. Tipper jeg vil føle meg som en hemmet pingu 24/7 når jeg får inn alle øktene jeg skal ha. :D

Men nu, jâvlar, skal det løftes skrot!

/ Oi, oi, oi //

2010-11-22T23:30:00.003+01:00

Det er faen meg langrenn jeg må begynne med. Jeg har ingenting mer å komme med - jeg ble helt starstruck av å se på de store musklene hennes. Nå har jeg sikkert glemt alt jeg må kunne til eksamen i morgen også.

/ Noen andre ? //

2010-11-10T14:06:00.005+01:00

Noen andre som har opplevd det? At man har lest seg helt svett på Bonytt og før man vet ordet av det har man lagt ut halve inventaret i leiligheten på finn.no? Jeg har gjort det, og la meg fortelle at det man sitter igjen med er halvkjipe løsninger (om enn løsninger overhodet) som driver eksamenshjernen min crazy. Kanskje derfor hele ballen begynte å rulle in the first place.

Anywhore; kjære finn-selgere, jeg trenger nytt stuebord (gjerne snekkerkvalitet), veggfeste (som ikke faller ned), kabelskjuler og helst et stort halvpornografisk bilde som skal henge over senga mi. Siden jeg har saget av min tacky sengegavl kun for det formålet. At jeg ikke lenger har noen muligheter til å hekte fast håndjernene kom jeg først til å tenke på i ettertid. Det kan vel løse seg med to bolter i veggen, kanskje? Siden jeg tenker på å kjøpe skrutrekker, borr og detektor fra Bosch, liksom.

Og ja, for ikke å glemme; spisebord som ikke vipper.

Det eneste av verdi som da gjenstår er kjøkkenstolene og bildet på veggen. Men ingen fare - de følger meg både gjennom brann og i graven.

Noe sier meg at det blir en hit and run på ulike butikker i dagene fremover. Tålmodighet er en dyd, men det er bare noe jeg har hørt.

/ Dagens //

2010-11-09T15:27:00.002+01:00

Alle husker vel Susanne Sundførs uttalelse om at hun først og fremst var artist, ikke først og fremst kvinne, da hun ble tildelt Spellemannsprisen for beste kvinnelige artist.

Hun ble fremstilt surtrete, kvinnegruppa Ottar satte sikkert teen i halsen - og pressen hadde agurknyheter nok til ytterligere en dag.

I dag uttaler hun på Twitter at hun; "Har lyst å spise opp dagens VG for så å bæsje den utover hele VG-bygget."

Jeg lo dagens høyeste latter med snusen under leppa og kaffekoppen nesten skvulpende utover hele tastaturet. Snakk om å ikke stryke media med hårene. :) Selvfølgelig ble den en ReTweet fra min side.

Men når man lager så fantastisk musikk som hun gjør, så har man lov.

/ 2 anbefalte //

2010-11-03T19:51:00.003+01:00

Siden jeg ikke har noe bra å komme med. Her er to anbefalte blogger som jeg mener alle treningsglade mennesker bør lese. 2 flotte jenter med knall fysikk og bein i nesa.

Kristine Weber

Meritter:
2009: 1.plass Nordisk Mesterskap (Bodyfitness +163)

2009: 1.plass NM (Bodyfitness +163)

2009: 1.plass Stavanger Open (Bodyfitness +163)

2008: 4.plass NM (Bodyfitness +163)

2008: 3.plass Oslo GP (Bodyfitness +163)

2008: 1.plass Sandefjord Open (Bodyfitness debutant)

Ida Øian

2010: 6.plass Sandefjord Open (Bodyfitness -163)

2010: 8.plass Oslo Grand Prix (Bodyfitness -163)

/ Dagens høydepunkt //

2010-10-30T14:51:00.005+02:00

Som student i eksamensmodus er dagens store høydepunkt å gå på butikken. I want my life back. Forhåpentligvis skjer det en gang neste høst.

Jeg innser at det har noen fordeler å sitte på lesesal; du kommer deg ut døren og ser andre mennesker. Ulempene er jo på den andre siden slike ting som at man føler man ikke kan puste på lesesalen. Er man litt forkjølet vil man jo mest sannsynlig få en pris på hodet sitt. Så inntil videre leser jeg hjemme.

Snart er det også dags for et kurs i etikk. I løpet av 5 år på jussen har vi da 2 (!!) obligatoriske dager der vi skal ha etikk. Og noen spør seg hvorfor advokater er ufordragelige? Just sayin'. Håper bare at Line kommer fra Førde og tar kurset sammen med meg. Koselig med litt kjent selskap.

/ Dance like you've never been hurt before //

2010-10-29T18:56:00.001+02:00

/ :D //

2010-10-28T15:26:00.000+02:00

/ Hæppi klatt //

2010-10-27T14:42:00.002+02:00

Yes, forkjølelse/influensa nr. 2 denne høsten. Burde kanskje ikke skrytt så mye av at svineinfluensaen ikke bet på meg i fjor - manglende vaksine til tross. Lite tilbakefall i går med feber på jobb - hva skulle man gjort uten store doser Ibux. Nå er det fri fra jobb på ubestemt tid, i allefall til snuteverket egner seg til å puste med igjen.

Det er derimot enda verre å være student igjen. Etter to år borte fra gamet så er en lovsamling praktisk talt nesten gresk for meg. Da er det jo greit å vite at høsten bare er piece of cake sammenlignet med hva som kommer etter jul. Så her må man bare ego-booste seg selv; visst faen klarer jeg det.

Dagens lesekvote er snart innfridd. (Ja, M, det er vel lov å blogge litt da?!) En pause med litt surfing, mat og bretting av den svære haugen med klær som ligger slengt rett foran meg.

Og dessuten har jeg fått Mariusgenseren min i posten i dag. Takk til gamle rektoren min på barneskolen som har strikket den. Og takk til de hjemme som har betalt henne en uviss sum for jobben. Nå håper jeg gradestokken viser kalde blå igjen snart.

/ Avdanket pingvin //

2010-10-11T15:10:00.004+02:00

Først må jeg få si at det er godt å våkne en mandags formiddag (who am I kidding - langt utpå dagen) og ikke være rar i kroppen etter helgefyll. Løsningen på det "problemet"; arbeidshelg.

Registrerer at Kari Jaquesson hevder fedme ikke er genetisk betinget i dagens VG Nett. Jeg skal ikke begi meg ut på noe, men anbefaler heller alle å lese hva Robert Eilertsen har å si om den saken på Fitnessbloggen. Her blir dere også henvist til hva forskningen viser om temaet.

Samidig kjører VG Nett på med nok en artikkel om alle sprikene i kostholdsråd. Hvem som helst kan jo bli svimmel bare av å lese den artikkelen.

Dette med kosthold er jo veldig individuelt. Noen spiser ikke frokost, mens andre spiser hodet av folk om de ikke har fått i seg dagens porsjon med havregrøt før de går ut av døren. Det finnes ingen fasit på dette!! For mange vil jeg tro at problemet er å få i seg nok og riktig mat, fremfor å kutte kalorier, karbohydrater, fett osv.

Men til de som ikke spiser frokost kan jeg trøste med at fremgangen ikke nødvendigvis trenger å utebli av den grunn. Kristine Weber, både Norsk Mester og Nordisk Mester i bodyfitness, er et godt eksempel på dette. Hennes kosthold er lagt opp etter Martin Berkhans intermittet fasting protokoll.

Martin Berkhan selv drar 270 kg i markløft og har ettsifret fettprosent. Av det jeg kunne finne så er dette på en kroppsvekt på ca 90 kg.

Norges desidert beste styrkeløfter Carl Yngvar Christensens personlige rekord i markløft fra årets junior-VM er 352,5 kg. Dette på en kroppsvekt rundt ca 160 kg.

Et lite regnestykke viser at Martin Berkhan drar 3 ganger sin egen kroppsvekt, mens Carl Yngvar havner rundt 2,2. Jeg tar, som den jusstudenten jeg er, forbehold om at et maksløft vs en styrkeløfter som skal prestere i 3 øvelser har ulike forutsetninger. Illustrasjonen er likevel såpass god at en skjønner at Martin Berkhan er i knallform.

Trening på tom mage er også gjenstand for mange myter - men er slett ikke farlig. Selv trener jeg på tom mage når jeg trener tidlig på dagen. Jeg har hatt litt for mange økter der havregrøten har begynt å kose med drøvelen når jeg har presset mot maks.

For de som ikke ser for seg at de klarer å samle all mat i løpet av dagen i tre store måltid, så anbefaler jeg Børge Fagerlis Health and Fitness Concept.

Børge Fagerli råder at du setter sammen måltidene slik:

• Protein: en porsjon på størrelse med knyttneven. For eksempel magert kjøtt, kylling, fisk, egg, melkeprodukter eller proteintilskudd.

• Karbohydrater: hovedsakelig frukt og bær, havregryn, ris og potet i mindre mengde. Kutt ut brød/hvete/pasta/kornprodukter.

• Sunt fett: en halv neve med nøtter eller mandler, en halv avocado, olivenolje, rapsolje eller kokosnøttolje.

Dette er også de matkildene Berkhan anbefaler, men satt sammen litt annerledes med tanke på at man ikke spiser frokost. Måltidet etter trening inneholder bla størsteparten av karbohydratene. På treningsfrie dager er første måltidet det som inneholder mest karbohydrater.

Selv har jeg som kjent en svakhet som heter sukker. Og alle jeg kjenner mener nok at jeg er mye hyggeligere når jeg spiser snop, fremfor de periodene der jeg prøver å kutte det.

Enden på visen er imidlertid for meg en gyllen middelvei. Så fremt jeg ikke spiser snop fremfor mat, så spiser jeg litt snop når jeg har lyst. Og selv om jeg har en ca oversikt over hva jeg putter i kroppen min i løpet av dagen, så er jeg altfor glad i mat til å noen gang bli tatt av noe slanke- eller kalorihysteri. Jeg elsker mine nye 14 kg som jeg har fått på kroppen etter jeg begynte å trene. Mat = muskler! :)

Og angående overskriften: Oppstarten på GVT knuste beina mine før helgen. Har følt meg som en vaggende pingvin hele helgen. Jeg elsker for så vidt det også.

/ Prokrastinering //

2010-10-05T17:45:00.004+02:00

Ohoy, det fyker ikke akkurat avgårde med pengekraven. Jeg kan imidlertid vise at jeg har regnet en god del i dag. Som kjent så har det jo vært den store statsbudsjettdagen. Blant annet vurderer regjeringen å ikke utbetale ekstra støtte til studenter ved semesterstart. Så derfor begynte jeg å regne litt på dette i hodet mitt, noe som igjen førte til at jeg nappet frem min flotte Casio fra mine realfagsdager og voilá; jeg får lyst til å grine.

Jf tall fra SIFOs standardbudsjett for forbruksutgifter vil en voksen persons utgifter til mat, klær, helse, fritid, reisekostnader, telefon- og mediebruk, husholdningsartikler og annet, være ca 7000,- i mnd.

Da har man sett bort i fra løpende utgifter slik som husleie, strøm og forsikringer. Med et forsiktig anslag vil jeg påstå at dette kan beløpe seg til ca 5000,- i mnd. En er da oppe i 12 000,- i mnd av faste utgifter for en student. 12 000,- x 12 = 144 000,-

Nå må det nevnes at utgiftsposten til mat er satt så lavt som til 2020,-, slik at jeg ser for meg at dette er en post som fort kan bli høyere. (Så fremt du ikke lever i den oppfatning at hjernen kan fungere optimalt på tre pakker nudler om dagen. Let me tell you; det gjør den ikke!!)

Ytterligere er depositum, møbler, mv. ikke medregnet.

Dersom du er i fulltidsutdanning, mottar du 17 800,- ved semesterstart fra Lånekassen. Deretter får du overført 6675,- hver mnd. Utbetalingen går bare over 10 mnd og er til sammen på 89 000,-

Med utgangspunkt i 12 000,- i faste utgifter og en støtte på 6675,- vil en være 5325,- i minus hver mnd (bortsett fra de to månedene der semesteret starter med større utbetaling - men dette går opp i opp i sommermånedene uten støtte) som må dekkes inn ved hjelp av deltidsjobb, eller snille foreldre. NAV kan du stort sett bare glemme.

Og gud forby om du har vært (u)heldig og jobbet for mye. Da omgjør de dritten. Så bare glem å jobbe ræva av deg hele sommeren for å spare opp penger. Storebror ser deg og lar deg svi for det in the bitter end. Da kommer Lånekassen og gjør dette: "Stipendet ditt blir redusert med fem prosent per måned av den inntekten som er over beløpsgrensen på 140 823,-." .

Så når jeg da - etter en heftig utregning og gjennomgang av pensum - tar utgangspunkt i at kjernelitteraturen på rettsvitenskap beløper seg til 22 000, så ser jeg jo at tallene er litt mot meg og ja, jeg blir litt grinete.

Merk at dette bare gjelder kjernelitteraturen. Valgemner og masteroppgave er ikke tatt med. Ei heller anbefalt tilleggslitteratur til hver enkelt fag - som raskt kan beløpe seg til samme sum som kjernelitteraturen. Rettsvitenskap er gjerne slik at det lønner seg å lese tilleggslitteraturen for å oppnå de beste karakterene.

Selv har jeg nok brukt nærmere 35 000,- etter å ha sett gjennom bokhyllen min. Så med bakgrunn i anbefalt litteratur og prisen på denne så vil en jusstudent bruke ca 8000,- per studieår på skolebøker. Noen studievenner som tipper at summen kanskje er enda høyere? Og omkring her orket jeg faen ikke regne mer.

Så nei, jeg skjønner ikke hva regjeringen tenker med.

Og nei, jeg vet ikke hvor jeg vil med dette. Det var sikkert et kjærkomment avbrekk fra skrivingen av klage til Lånekassen, siden de nekter å støtte meg siden jeg har vært syk. Kronisk syke, som meg (?), må i følge Lånekassen bli deltidsstudenter. Så har jeg lest denne artikkelen i Studvest og skjønt at den med ett gjorde klagen min ytterligere komplisert å skrive.

/ Rai rai //

2010-09-29T02:51:00.006+02:00

Yes, Stoltzen er over. German Volume Training here I come!!

Det var vondt i år. Vondere enn sist - noe tiden også vitner om. Lenge siden jeg kan huske å ha vært så spy-kvalm.

Men med litt anstrengelse ser jeg jo at et år med mer trening har satt noen spor (ikke tidsmessig though) - og det er oppløftende.

20092010

Ellers feiret man til gagns etter løpet var ferdig - såpass at man følte seg helt ute på mandagen også. Da var det stas med full oppvartning hos Reidun. Middag, dessert, hjemmebakt brød og godt selskap. Litt lek med småttisene og noen episoder med Sauen Shaun gjorde også underverker for litt frynsete nerver. Sauen Shaun er heretter min favoritt.

Sammen med denne damen, som på repeat fikk meg opp fjellet på lørdag.

/ Zero //

2010-09-25T13:40:00.000+02:00

Trekker tilbake at det er en god ting å starte sent. I fjor startet jeg kl. 09-et-eller-annet. I år starter jeg ikke før 17.30, eller noe. Prøv å trykke ned frokosten mens man ser live på bt.no på de som kommer i mål. Jeg vet heldigvis flere enn meg som har gjort den blemmen i år. Men det er som en trafikkulykke, man klarer ikke la være.

Nå skal jeg gå og skli på badegulvet.

/ Nye mål //

2010-09-24T15:14:00.001+02:00

Personlig er jeg nok flinkere med treningen på høsten og vinteren. Joggeskoene var med på sommerferien, men det var nok ikke de mest brukte skoene. En ting er i allefall sikkert; jeg gleder meg som en unge til å ta fatt på treningen fremover. Har et blod-svette-og-tårer-program fra Alex liggende klart. Nå får jeg jo unna den forbanna Stoltzen i morgen også.

Body hadde en veldig fin oversikt ift styrketrening og kondisjon. Synes kanskje den var litt i snilleste laget på enkelte øvelser. Men jeg får legge ut noen tall vedrørende meg selv så skal jeg ta en ny oppsummering til jul. Bruker tallene fra maksløftene mine rundt påsketider.

(% av kroppsvekt ): 1RM.
Jenter (Gutter i parentes)

Markløft:
OK - 100% (- 150%)
Sterk - 150% (- 200%)
Veldig sterk - 200% (- 275%)

Resultat: 185%

Benkpress:
OK - 50% (- 125%)
Sterk - 75% (- 150%)
Veldig sterk - 100% (- 200%)

Resultat: 90% (Hat, hat, hat med benk)

Knebøy:
Ok - 75% (-150%)
Sterk - 125% (- 200%)
Veldig sterk - 175% (- 250%)

Resultat: 185%

Chins:
10 reps (20 reps)

Resultat: kjører ikke chins uten ass.

Dips:
15 reps (30 reps)

Resultat: kjører ikke dips uten ass.

Roing 1000m:
4 minutter (3 min 30sek)

Resultat: må testes ut. Tror Alex har kjørt en 500 m test en gang. Minnes blodsmak i munnen.

Løping 3km:
15 minutter (12 minutter)

Resultat: 15 min faktisk. Idrettsmerkeprøve med pensjonistene oppi nord førte noe godt med seg, da.

/ Alternativt //

2010-09-18T22:25:00.000+02:00

2 1/2 uke uten trening og jeg går nesten på veggen her hjemme. Mandag blir det trening - og ferdig med det.

Har heller hatt alternativ trening her hjemme. F.eks når man henger som en apekatt i gardintrappen og maskerer taket. Hat å ikke ha taklister. Men resultatet ble veldig fint til slutt. Etter nesten et helt år med hvite vegger i hele leiligheten var det på tide med en liten forandring. Men fy faen så mye skrot jeg har klart å samle på denne korte tiden. Jeg har offisielt kjøpestopp!!

En uke til Stoltzen. Jeg kan snart ikke annet enn å le.

/ Oppkjøring til Stoltzen //

2010-09-13T01:10:00.001+02:00

BT kjører for tiden en artikkelserie der de følger oppkjøringen til Stoltzen for Melkesyre-gjengen. Jeg får helt vondt i magen hver gang jeg leser.

Undertegnede har 1 tur i Stoltzen i år. 1 tur. I fjor hadde jeg i underkant av 10. I fjor var bestetid på trening 15.40. Å bestemme seg for å perse og komme under 15.00 går ikke helt overens med å ta 6 uker ferie. De siste 3 ukene av ferien trente jeg ganske bra hjemme i nord. Løp litt i skogen og løftet en del skrot. Men de 3 ukene burde egentlig blitt brukt i trappene opp Stoltzen dersom ny pers skulle vært innen rekkevidde.

Denne gangen løper vi som gruppe fra jobben. Noe som egentlig gjør det hele enda verre, spør du meg. Faen at man måtte mase om denne gruppe-greia. Dette er straffen for at man ikke orker å stå opp kl. 0700 for å melde seg på; men heller maser om gruppe fordi en da slipper å styre med påmeldingen selv.

Nå har jeg slitt med barnehageforkjølelsen som gudsønnen min smittet meg med i to uker, og satser på å være i form til en tur i slutten av uken. Det gjenstår å se om det kan skje underverker på de siste to ukene. Time will show. ;)

Ellers så er det på tide å ta disse småskrale gluggene og studere litt. Eksamen først i desember, men kjenner jeg meg rett så er desember her før jeg får snudd meg. Derfor er man i gang med prosjekt "rydde-bort-alt-som-kan-tenkes-å-distrahere-under-eksamenslesingen". Skal endelig male veggen der Bikkjulf tygde et svært hull, blant annet.

Elsker høsten!!

/ Waiting on the world to change //

2010-07-26T00:54:00.001+02:00

Rettere sagt venter vi på å få ta av fra Flesland. For øyeblikket "bare" 7 timer forsinket.

Generalstreik i grekerland er rett og slett helt supert, gitt. Kom litt som jula på kjerringa siden det varierer fra dag til dag hvor de stenger flyplasser.

Men bok, musikk, ipod og snop fra taxfreen kan redde hvem som helst! :)

Published with Blogger-droid v1.4.8

/ The Sun is Shining //

2010-07-25T13:48:00.001+02:00

/ Tekniske duppeditter pt. 2 //

2010-07-09T02:12:00.001+02:00

Ingen kan komme og si at man ikke kan kjøpe seg lykke. Har vært langt inne i Android-verden etter at ny mobil ankom heimen. Nå har man klart å nerde seg ferdig - det tok bare i overkant av et døgn. Men siden alle ikke er like nerd som meg - nok om det.Har ellers testet ut de nye vektløftskoene i dag på treningen. Man stod som støpt i knebøyen, men ga meg på 70 kg. Gleder meg til å løfte skikkelig tungt igjen på trening, men for en periode er vektene litt lettere enn vanlig. Har trent lite bein da jeg skulle finne formen til halvmaraton - vi vet jo alle hvor bra det gikk. Ikke mange vaktene igjen før det er tid for litt ferie. Summer in the city.

Published with Blogger-droid v1.4.2

/ Tekniske Duppeditter //

2010-07-04T20:39:00.003+02:00

Bortsett fra i de yngre dager hvor utviklingen gikk sakte og Nokia 5110 var det helt store, så har jeg vanligvis byttet mobil et par - tre ganger i året. Jeg har vel vært gjennom det meste; skyve, flipp, fargeskjerm da dette var way ahead, touch, qwerty, og ikke minst telefoner der jeg brukte en formue på å ringe da det gikk så himla tregt å skrive sms. Det har vært alle former, fasonger, operativsystemer og merker. Som en kanskje skjønner - ikke alt med like stort hell.

I over 1 1/2 år har jeg vært helt forelsket i min Nokia E71 og dens enkelhet. Fullblods smarttelefon som ikke har gitt meg magesår og grå hår på hodet. Forøvrig er 1 1/2 år ny personlig rekord.

Men så måtte selvfølgelig Sony Ericsson slippe en helt ny telefon med alt hva jeg så etter for to år siden; liten med touchskjerm, android OG fulltastatur. Satser på at det var verdt den ufattelige lange ventetiden. Av og til utvikler teknologien seg altfor sakte.

Og nei, selv om jeg har MacBook og opptil flere iPods - det blir ingen iPhone. Fra fullblods smarttelefon til iPhone blir som å miste en arm.

Bye bye:

Hello hello SE Xperia X10 Mini Pro:

/ A4 Danmarksplass //

2010-07-01T17:04:00.002+02:00

Fra dette:

Til dette:

Just sayin'.

/ Just Dance //

2010-06-28T18:52:00.003+02:00

Har spilt for å overdøve naboen i dag, gitt. Det er faktisk sol i Bergen by og han spiller mørk og dyster Metallica. :/

/ Trøttulf //

2010-06-28T01:33:00.003+02:00

Bikkjulf, a.k.a Basse, har en skikkelig runde med magesjau gående. Noe som har medført at jeg stod ute i hagen i nattisen sikkert 14 ganger i natt. Og sånn har det fortsatt gjennom dagen. En tur innom dyrlegen siden han ikke har drukket siden i går og generelt så meget pjusk ut. Satser på at det gjør susen etterhvert. "Bare" 4 runder ute til nå i kveld. Det er håp. Selv sover han stort sett når han ikke driter, stakkars.

Ser ellers frem til å begynne å trene igjen. Gir det noen dager til så håper jeg at det er grodd godt nok. Klør gjør det i allefall, og da er det kanskje like greit at jeg har hatt litt å henge fingrene i. ;)

/ Tellement loin de ce monde //

2010-06-26T14:17:00.003+02:00

/ Put The Needle On It //

2010-06-24T16:51:00.005+02:00

Yes. Da var man endelig i gjenge igjen etter en helg i Tromsø. Visse andre måtte på rep-øvelse, mens andre igjen måtte slite med to helt vanlige tidligvakter på jobben. Siden jeg fungerer over gjennomsnittet dårlig før kl. 12 om dagen, så har de siste to dagene hatt mange zombietendenser. Ikke at jeg klager. Jeg har tross alt ikke vært nødt til å sove i telt eller fly rundt i grønne klær i skogen.

Sovnet på sofaen kl. 20.00 i går og våknet her i dag tidlig, frisk og opplagt. Har ellers blitt i overkant stukket med nåler de siste dagene. Startet ut med en etterlengtet tur til kiropraktoren - der det vanket nåler i leggene og litt kjeft for helgens strabaser. Fikk klar beskjed om at nå måtte jeg ta det pent. Roger that.

I dag derimot, har jeg fått pusset opp to av tatoveringene mine. Flott å endelig se damen på armen igjen - hun hadde blitt litt i overkant blass de siste månedene.

Ryggen er nesten en historie for seg selv. Damen som en gang i tiden gjorde den var dessverre så uheldig at hun bommet litt. Arctic Tattoo må nok innhente cred fra andre kunder enn meg. Nå har den imidlertid fått en omfattende oppussing og det er nesten som å ha en ny tatovering på ryggen. Veldig fornøyd med resultatet. Gleder meg desto mer til fortsettelsen etter sommeren. Tatoveringsfondet ble så vidt pirket i denne gangen. Latterlig billig. Let's Buzz in my heart.

Anbefaler mannen, sangen og filmen:

/ Alive and kicking //

2010-06-20T14:11:00.003+02:00

Not so much. Men Midnight Sun er endelig overstått! Vel blåst til oss alle.

Jeg kan nå legge joggeskoene på hyllen for en god stund. Det skal bli fantastisk godt.

Var lenge i tvil om jeg skulle fortsette å løpe og jeg holdt egentlig på bryte ved vendingspunktet på 11 km. Vondt i leggene på oppvarmingen, men allerede ved 8 km brant leggene fra anklene og opp. Det ble etterhvert et noe pussig løpesett siden jeg prøvde å avlaste den venstre leggen, som er den verste. Noe som ikke skal gjentas i fremtiden. Rart Røde Kors ikke vinket meg ut til siden ved 18 km. ;) Trenger vel ikke si at det ikke ble noen ny pers i går, akkurat.

Kom meg nå til mål likevel. Klarte å tyne ut en liten spurt på slutten også. Ingenting slår følelsen ved å ha gjennomført. I går var vel og merke beina så vonde at jeg var mest glad for at jeg ikke skal gjøre det flere ganger. Det regnet småjævler hele veien og at man var kald ved målgang er vel en underdrivelse. At løpet heter Midnight Sun er årets mest villedende markedsføring. ;)

Det mest fantastiske med hele dagen var at Aino, vår Vesle venninne, gjennomførte AdidasMila med glans. Maria og jeg meldte henne på uten at hun visste det og sendte bare informasjonen i posten i vinter. Frøkna var sprek og tok utfordringen på strak arm. Vi var så stolte der vi hang over rekkverket ved mållinjen og heiet, at vi nesten begynte å grine da hun gikk over mål! :D

Jeg ønsker også å takke følgende dame for at hun fikk meg til mål i går:

/ Fryktelig tidlig //

2010-06-17T07:39:00.003+02:00

Lurer på å vekke naboen med denne. Ingen andre skal sove når ikke jeg kan.

/ So much to do //

2010-06-16T12:18:00.006+02:00

Eeep! Det er tre dager igjen til Midnight Sun. I går gikk det opp for meg at jeg bør jo pakke. Og vaske klær. Og drille barnevakten. Og samtidig prøve å bestille hotellrom i et allerede smekkfullt Tromsø til gamlingene som plutselig mente hotellrom hadde vært ganske greit likevel. Høy puls og jeg tror jeg fikk kortinformasjonen min riktig da jeg betalte noe som må ha vært et av de siste rommene i hele byen sent i går kveld. Men jeg gleder meg til å se Tromsø igjen. Til å høre fiiin dialekt når jeg er på butikken. Til kanskje å fryse litt. Til å spise burger på Flyt.

Men først må jeg bare på jobb. Clap your hands.

/ Interaktiv jakt //

2010-06-14T13:53:00.005+02:00

Yes, feriepengene ramlet inn på kontoen før helgen så da har det blitt litt shopping-bonanza. Dog et meget lite et til meg å være - jeg sparer nemlig til blekk. Har fablet lenge om disse vektløftingskoene til knebøy mv. Nesten klin umulig å finne i Norge eller norske nettbutikker i str dverg, så jeg måtte virkelig saumfare nettet etter de jeg ville ha.

Først var det disse som er en av de seneste modellene. Men så ble det vanskelig da jeg plutselig fant ut jeg ville ha sko med litt farge på. Vektløfterforbundet selger noen helt blå, men det var litt i overkant igjen.

Så fant jeg disse. Rødt er jo en yndlingsfarge. Men i redsel for at Hans skulle se de og brenne de fordi de hadde rødt på seg, så slo jeg de fra meg. Jeg husker fortsatt hvordan det var da jeg måtte gjemme de knallrøde sneakersene mine fra ham 24/7.

Derfor falt valget på disse grå som dessverre ble laget til OL i Athen og har vært noen år på markedet allerede. Derav j***** vanskelig å finne i str dverg, men har per nu klart å sniffe meg frem til et par i Tyskland (of course, where else).

Nå har jeg skrevet en pen mail og forklart gubben som har butikken hvorfor han bare må sende et par av disse til Norge. Mens vi venter i spenning.

Ellers er jeg vonbroten over det faktum at den norske iTunes Store er så sigrumpa! Robyns remixer er fortsatt bare er tilgjengelig i den amerikanske iTunes Store. Nå som jeg har blitt lovlydig og faktisk betaler for musikken min.

/ Gotta love it //

2010-06-09T22:25:00.007+02:00

Dette innlegget er dedisert til M. Jeg skal rette fokuset mot viktigheten av å ha øvelsen knebøy med i treningsprogrammet. Følg godt med, M. ;)

Da jeg startet opp med styrketrening ble jeg ganske raskt introdusert for knebøy av PT Alex. Greit nok har jeg vært aktiv konkurranserytter, men de beina av stål jeg en gang hadde, var festet og røykt bort for lenge siden.

Jeg fikk raskt en forkjærlighet for knebøy. Mange mener at det er tilstrekkelig å gå ned til 90 graders vinkel i kneet, såkalt partiell knebøy. Ofte begrunnet med at belastningen på leddene blir for stor om en går helt ned. Selv sverger jeg til fullt utslag, ass to the grass, der hamstrings treffer leggen.

Imidlertid fikk jeg føling med gamle knesmerter etter en stund. Turen til en manuellterapeut var kort. Der fikk jeg påvist den noe diffuse diagnosen hopperkne aka jumpers knees på begge knærne. Jeg hadde alle symptomer med banking, verking og knaking i knærne. Dommen var at jeg absolutt IKKE måtte trene knebøy (spesielt ikke dype), frontbøy, mv. Jeg fikk beskjed om å kun bruke apparat og ta sittende benspark med ytterst lite belastning. Dette skulle jeg gjøre i 12 uker.

I mitt hode var dette helt feil da jeg etter mye lesing fant ut at mange mente smerter i knærne ofte kom av underutviklede muskler i både lår og rumpe. Så jeg kjørte dype knebøy med stort fokus på teknikk. I tillegg var det mye utfall i forskjellige versjoner. I løpet av noen måneder (ca 12 uker ;P) der styrken økte forsvant også kneproblemene. Siden den tid har jeg ikke vært plaget med knærne verken ved spilling av innebandy på kjipt gulv i hall, løping eller ved styrketrening.

Personlig er jeg hundre prosent overbevist om at jeg kan takke tung styrketrening av beina for dette. Derfor er mitt råd; ikke være redd for å løfte tungt!! Ofte er man fint i stand til å løfte mer enn hva man tror. Prøv deg frem og du blir kanskje overrasket over deg selv.

Kort sammenfattet vil jeg si følgende:
- Teknikk, teknikk, teknikk. Du må utføre øvelsen korrekt.
- Tren og terp på teknikken også i ettertid.
- Bruk sikring eller treningskamerat når vektene begynner å bli tyngre. Husk at en skal ikke bare ned, men opp også. ;)

Som den jusstudenten jeg er så er det viktig med et forbehold. Knebøy på programmet er ikke det riktige for alle. F.eks om en har ryggsmerter el.lign. Mitt beste råd er å få hjelp sånn at du kan trene trygt allerede fra starten av.

For en mer inngående innføring les gjerne hva Eirik Sandvik har å si om knebøy. Eller ta en titt på dette klippet på youtube. Han er så herlig fri for krims krams at det er en glede å se på. Boxer og Converse, sier jeg bare.

For min egen del har PT Alex allerede planlagt noen knebøyprogrammer til høsten. Jeg ønsker meg derfor knebøysko. :D

/ Tigerbalsam og isposer //

2010-06-08T23:30:00.009+02:00

Kalenderen teller 11 dager til Midnight Sun. Statusen her i heimen er beinhinnebetennelse i begge beina. Kom uten noe større forvarsel på torsdagen i løpet av løpeturen jeg hadde da. Hadde vært litt støl i ene leggen i to dager, men trodde det var pga heftig markløfting på mandagen. Men noe så inni hel***** vondt. Har siden følt det som om alt mellom anklene og knærne har vært i full fyr. 2 x 12 timer på jobb i helgen var følgelig ingen højdare.

Symptomer:
- Smerter på innsiden av leggen. Vanligvis verst ca 10 cm over ankelknoken.
- Smerter i starten av treningen, men kan ofte bli avta i løpet av økten.
- Smertene vender tilbake rett etter økten og kan oppleves verre dagen derpå.
- Hevelser.
- Knuter og humper kan kjennes på innsiden av skinnbeinet.
- Smerter når man bøyer foten nedover eller oppover.

Behandling:
- Hvile.
- Alternativ trening. Noen anbefaler at man reduserer løpingen til et punkt der symptomene er under kontroll. Dette for tilvenning.
- Kuldebehandling etter aktivitet.
- Varmebehandling og bruk av leggstøtte kan være virkningsfullt.
- Massasje og tøying.
- Innleggssåler, gjerne spesialtilpassede.
- Oppsøk fysioterapeaut, naprapat, kiropraktor mv. Mange meninger her om hva som er best, så dette må en nesten finne ut av selv. Personlig er jeg meget fornøyd med kiropraktoren min til alt smårusket jeg har hatt med beina mine.

Forebyggende:
- Å skynde seg sakte. :)
- Variert trening og underlag.
- Gode sko og eventuelt såler.
- Få sjekket løpssettet ditt, f.eks på Løplabbet.
- Få sjekket om du eventuelt har noen biomekaniske svakheter, f.eks lengdeforskjeller, skeivheter mv.

I tillegg er det viktig å behandle dette ordentlig før det får satt seg. En kan risikere å være så uheldig at en blir plaget med stadige tilbakevendende betennelser.

Nå føler jeg at jeg har hatt god kontroll på treningsmengden og underlaget, og ikke introdusert "for mye for fort". Men beina forteller meg at jeg tydeligvis ikke har truffet helt likevel. Er imidlertid også overbevist om at det bør rettes et spesielt fokus på biomekaniske svakheter. En medvirkende årsak kan være skeivhet i bekkenet, og selvfølgelig det faktum at jeg er så hjulbeint at det ser ut som jeg ble knyttet fast på en tønne da jeg var liten. ;)

Men med utstrakt bruk av tigerbalsam, tøying og totalt løpeforbud frem mot den 19. så håper jeg at jeg skal være i stand til å fullføre likevel. Tromsø og alt annet rundt har vært planlagt lenge. Hadde det ikke vært for det ville jeg nok ikke løpt. Anbefaler ingen andre å løpe halvmaraton med hissig beinhinnebetennelse.

Ellers har uken hatt en forrykende bra start; lunsj med AK, Torgeir, Line og Aaron på Chaos, solfylt Bergen og slagplan for kommende måneder satt sammen med PT Alex i dag. Nå skal jeg stappe i meg den enorme vannmelonen jeg dro med meg hjem fra butikken i dag.

/ Countdown //

2010-06-04T20:27:00.004+02:00

14 dager igjen til Midnight Sun. Og i år løper jeg også for en god sak.

Senterleder ved Vektertorget trenings- og kompetansesenter, Rune Soltvedt, er en mann jeg trygt kan anbefale når det gjelder løping. Selv løp han Berlin Maraton i fjor.

I år har han vært pådriver for en maratongruppe som skal løpe Oslo Maraton i september. Gruppen teller mellom 15-20 stykker nå. I tillegg er det noen, blant annet meg, som skal løpe halvmaraton. Pengene som vi alle har spyttet inn i dette skal gå til et godt formål. Bortsett fra å få betalt i form av fornøyde treningskunder så tjener ikke Rune noe på dette selv.

Siden det skal være en overraskelse så kan jeg ikke si hvem som skal få pengene. Men det er et stipend til videreutdanning innenfor et medisinsk fagfelt. :)

Så det siste halvåret har det jevnlig kommet løpeprogrammer på mail, med inngående forklaringer og oppmuntringer. Om nødvendig også (løpe)teknisk og psykisk support per mail dersom panikken skulle ha tatt én. Men jeg er sikker på at det er en ekstra puff i baken både til å trene, og ikke minst til å fullføre, når man er flere om det.

Det har vært lagt opp til mye variasjon, i tillegg til fellesøkter og små tester underveis for å måle progresjonen. Her har det vært lite monoton løping på mølle bare for å få kilometer i beina. For meg er spesielt testene en god boost på motivasjonen. Synd at jeg ikke har vært i stand til å følge programmet 100% pga plagsomme bein, men det er i allefall klart til neste gang jeg mister hodet og melder meg på noe.

Siste test jeg løp var en 5 km rundt påsketider. I følge estimatoren til McMillan, så skal jeg med utgangspunkt i tiden på 5km være i stand til å løpe halvmaraton på en tid mellom 1.40 og 1.45. Heldigvis bare en estimert tid for i mine øyne er en slik tid galskap.

/ Chaos //

2010-06-01T19:48:00.005+02:00

Chaos har nærmest blitt et glemt sted etter at jeg sluttet å henge på Høyden. (Rettere sagt etter at tvangsoppmøtene på Dragefjellet var over.) Men det er lite som slår å sitte med en kopp kaffe ved et vaklende bord. Gjerne på en pinnestol som kunne vært tatt fra familiehytta eller kjøkkenet til bestemor. Bortsett fra servicet, og de få plaststolene fra Ikea, er det vel lite ved stedet som matcher. Og det er jo her sjarmen ligger. Rett og slett så herlig laidback at skuldrene automatisk faller to hakk ned. Best av alt; heimelaga kake hver dag.

Ingen treningsklær eller uniform i dag. Derimot vanlige klær og ikke minst et par boxfresh Converse. :D

Robyn har sluppet ny singel på iTunes i dag. Dancing on my own finner dere her. Synes det er tøft at hun er på eget label - Konichiwa Records. Hun har også fått med seg Røyksopp på den nye skiva. Forrige gang de slo seg sammen endte det jo opp med herlige The Girl and the Robot. Verdt å sjekke ut.

/ Motiverende delmål //

2010-06-01T02:06:00.009+02:00

Etterhvert som tiden går så har jeg innsett at delmål er nøkkelen til å holde maskineriet i gang. I fjor hadde jeg to delmål; halvmaraton og Stoltzen. Etter at jeg hadde løpt tre halvmaraton, og nesten omkommet i Stoltzen på høsten, så var det bremsene på til like over jul. Dette fordi jeg ikke hadde noe nytt mål. Hovedmålsetningen har hele tiden vært å bli sterkere. Det er jo en selvfølge. Men "å bli sterkere" er ikke konkret nok for en jusstudent.

Etter jul har jeg (rettere sagt PT'en min Alex) konsekvent endret styrkeprogram ca hver 6 uke. Noe jeg har vært veldig fornøyd med. Baseøvelsene er selvsagt med. Men det er mye mer stimulerende både psykisk og fysisk å få noen nye øvelser å konsentrere seg om. Ikke minst er det en ekstra boost å måtte jobbe seg oppover i vekt på en ny øvelse. De siste 5 månedene er et klart eksempel på at kontinuitet har gitt god progresjon.

Nå står også målene mye klarere, og i første omgang:

Markløft - 100 kg.
Knebøy - 100 kg.
Benkpress - 1 BW.
Chins pronert grep - 1 BW.

Litt på siden:
Stoltzekleiven 25. september - under 15 minutter.

Jeg er ikke helt der ennå. Styrketrening er gjerne slik at en må skynde seg langsomt. Det er ikke gjort på en dag å få mer muskler og styrke. Ikke minst er det viktig å holde seg skadefri. Har slitt mye med å holde beina friske og raske når det gjelder løpingen. Håper jeg har funnet oppskriften på det nå.

Håper likevel disse målene er i boks i løpet av høsten. I motsetning til i fjor så kommer denne høsten til å bli brukt til mye tung og god trening. Jeg gleder meg allerede.

"Obsessive is just a word the lazy use to describe the dedicated"

/ Regenerate //

2010-05-30T11:12:00.005+02:00

Tilbake på blogghesten igjen, mine venner.

Har mye fint i vente de neste månedene. Bortsett fra fokuset på å bli stor og sterk - og derav løfting av mye skrot - så blir det en liten ferietur både uten- og innenlands denne sommeren. Som student er jo ferie et ikke-tema, men siden jeg har jobbet mye blir det endelig litt fri.

Første stopp er Tromsø i juni for å løpe halvmaraton. Det virket som en god idè rundt juletider. Da hadde man jo fortsatt et halvt år igjen å trene på. Litt verre ble det når man ikke fikk løpt så mye som ønskelig i månedene fremover. Beina var dårlige og lysten til å trene styrke var litt for stor.

Planen er å bare la det stå til. Håper at adrenalinrushet ved å ha startnummer på brystet skal gjøre det lille ekstra. Den siste måneden har i allefall beina endelig vært gode, så noe godt kom det ut av det. Ingen plagsom plantar fascitt eller lyske. Kan det være tilfelle? ;)

Til de som måtte lure; jeg har ikke droppet ut av jussen og vil fullføre i løpet av året som kommer. Masteroppgaven blir mest sannsynlig levert til høsten. Etter det er man vel kanskje begynt å bli voksen? Tiden går fort når man har det gøy. :)

/ Don't Stop //

2010-02-09T23:55:00.003+01:00

Greatest dance I had
when I was dancing with you

/ Don't need no diamonds or anything //

2010-02-03T19:11:00.003+01:00

I do my own things

/ What comes next //

2010-02-02T17:25:00.006+01:00

You need to whisper gently in my ear

Sommeren er over:

2009-08-08T01:15:00.003+02:00

Listening to: Antony & The Johnsons - Cripple And The Starfish

Vel, venner; for min del er sommeren over nå. Ser ikke ut som om finværet har tenkt å vende tilbake til Bergen med det første. Jeg tror det har satt seg fast der nord. Men tar mine feriedager i Lillestrøm (av alle ting) på fotball-NM i september. Jeg skal ikke spille, men drar for å heie alt det jeg er god for. ;) Hadde jo egentlig planlagt tur til Sørlandet og AK og Ths bryllup. Men arbeidshelg og hund gjorde at de nå gifter seg i morgen mens jeg traver i gangene. Hell og lykke!

Er inne i en Antony & The Johnsons periode igjen. Han sier det så bra! Og det føles som om jeg har en liten eksistensiell krise igjen for tiden - lik den jeg hadde da jeg ble 25. Det blir til at man lurer på om man har tatt de riktige valgene nå. Og man angrer litt på valg man har tatt. Til syvende og sist er det nok bare et forbigående blaff, og om en uke eller to så er jeg like skråsikker igjen. Det svinger om dagen - kan en trygt si! ;)

Breathe:

2009-08-02T23:23:00.004+02:00

Går med en sånn merkelig følelse i magen om dagen. Aner ikke hva det kommer av. Ikke utpreget sur, trist eller lei. Bare litt sånn tom. Kan godt ha noe med saken å gjøre at det nærmer seg semesterstart. Hva vet vel jeg.

Men har hatt en fin helg. :D Godt med litt tid og ikke bare løping mellom hund, trening og jobb. Middag hos AK og Th. i kveld og det er forbausende lite noia der i gården. Tatt i betraktning at de gifter seg nå til helgen. Kan ikke helt skjønne det, altså. Jeg ville garantert vært et monster.

Da må jeg faktisk innrømme at det kan virke som jeg noier mer for øyeblikket. Føler det er mange småting som må på plass fremover - nå som jeg garantert blir her i Bergen i tre år til. Og selvfølgelig også lenger om man finner seg en ok jobb også. (Vel og merke etter at man får ut fingeren og er ferdig). Dere kan kanskje gjette hva som ligger i kortene da. Kjøpe eller ikke kjøpe. Osv osv.

Bassulfen min er en skikkelig Trøttulf. Slekter vel på eieren.

Lille Aaron fikk harepus da han var i Bergen. Jeg vet ikke hvem som egentlig hadde mest lyst på den - mamman eller meg! ;)

Ai ai:

2009-07-31T00:00:00.002+02:00

Det begynner å bli en trend her i bloggen at jeg oppdaterer en gang i halvåret. Eller noe i den duren. Hva skal jeg si; jeg har skrivesperre og har hatt det lenge nå.

Men jeg kan i allefall fortelle at jeg endelig har tatt til vett (?) og sendt en søknad til Universitetet om endring av Utdanningsplanen. Med andre ord har jeg permisjon fra studiene. Det føles tidvis veldig greit å endelig ha gjort det, men som oftest føles det som et skikkelig slag i trynet. For 4 år siden ville jeg aldri trodd at jeg skulle sitte i denne situasjonen og jeg ser ikke lyst på å måtte tenke to år frem i tid når det gjelder endte studier. Kort og godt; faen!

På den lyse siden så er jobben veldig fin og jeg går mest sannsynlig inn i en turnus nå utover høsten. I allefall om jeg får det jeg er blitt lovet. Jeg skal absolutt ikke klage på det! :)

Siden sist har jeg løpt ikke mindre enn to halvmaratoner. Den i Tromsø gikk over all forventning, 2.10 i 4 grader og regn. Jeg kan jo ikke gjøre noe annet enn å smile. Deretter var det en på jobben litt over en uke senere. 64 runder på banen på en av Bergens varmeste dager. Ikke like kult der og da siden man løp i t-skjorte og bukse, men veldig moro etterpå. Ny tid, 2.08. Viktigst av alt var at alle de 12 deltakerne fullførte. Neste halvmaraton går 5. sept.

Så da får man bare vente i spenning og se hva høsten bringer. Dere kan jo krysse fingrene for at jeg til slutt får fullført den helvetes masteren i rettsvitenskap.

Tiltaksløs:

2009-05-13T19:14:00.004+02:00

Yes, jeg har pusset opp bloggen min litt. Ble fryktelig lei rosa etterhvert. Anyway. Jeg har akkurat våknet etter en lengre lur på sofaen. Føler meg litt overkjørt for tiden og tror (vet) mye av energien går til trening, spising (mye spising) og lesing.

Men jeg trener bra for tiden. Det har kun gått en vei siden påske. Tidene går nedover (evt. farten øker) og nå er PT'en kommet tilbake på jobb igjen også. Første timen i går etter at jeg har trent alene i to uker. Og det kjennes i hele kroppen i dag, for å si det sånn. Au au, særlig når jeg skal sette meg. Men også på styrkebiten går det fremover. Stadig flere kilo som løftes. ;)

Fortsatt litt usikker på om jeg kommer meg under 2 timer, men tror det skal være i sikte så lenge jeg bare holder meg frisk fremover. Det største marerittet nå er å pådra meg en influensa eller noe. Så jeg valser for øyeblikket rundt med litt mer klær enn hva andre her i Bergen gjør. To jakker på vei hjem fra trening når det er strålende sol, f.eks.

Skulle egentlig ha oppdatert treningsloggene mine, men jeg orker ikke. Jeg vet at det går fremover i allefall, så det er ikke så superviktig å få alt ned på papiret lenger - selv om man er kontrollfrik. ;) Skulle skiftet nye dørhåndtak i hele kåken også, men jeg orker ikke. Ligger strak og skal snart gå en tur med Mini istedet. Tenker at jeg har krone-is i fryseren som skal settes til livs når jeg kommer inn igjen. Treningsfri i morgen. Den dagen blir brukt til kafètur og grillings dersom været holder seg. Kanskje på tide å ikle seg noe annet enn treningsklær og uniform.

Søtingen:

2009-04-30T00:54:00.002+02:00

Mens jeg rydder i alle papirene mine, oppdaterer kalendre og treningslogger, så har jeg en liten kar som selskap:

Sissel vs. Stoltzekleiven

2009-04-30T00:26:00.005+02:00

Yes, nå som våren er kommet så er målet å beseire Stoltzen. Nå har jeg bare løpt den to ganger i hele mitt liv - og den har vært like jævlig begge gangene. Første gangen var vel i februar, kanskje? I don't know. Men jeg husker at jeg løp den i går, i allefall. For det første gruet jeg meg i to dager og for det andre kjenner jeg det på gikta i dag. På den positive siden føltes det ikke som jeg møtte veggen i går, selv om det var svintungt. Denne gangen kunne jeg i allefall stå på beina da jeg var halvveis. ;) Ny tid; 17.58. Det betyr at jeg er 2.58 etter målet jeg satte meg i januar. På sett og vis tror jeg det kan gå.

For de interesserte: Påmelding Stoltzekleiven opp 2009. For de vanlig dødelige - de som ikke er direkte kvalifisert eller har løpt den 10 ganger før (!!) - så åpner påmeldingen onsdag 6.mai kl. 07.00. Jeg trenger vel ikke nevne at her lønner det seg å sitte klar SHARP!

For tiden virker det som om jeg har en formstigning. Fikk lagt ned gode treningsøkter i forrige uke - dette inkluderer også den den lange sone-1-økten. Slet som bare f... med å holde pulsen jevn den første timen, men så løsnet det og jeg falt 7 pulsslag og kunne etterhvert også kjøre opp tempoet med 1km/t. Det er sært det der, gitt.

Neste gang skal jeg imidlertid henge opp et skilt med "Jeg er i sone 1" på mølla. Jeg bryr meg vanligvis ikke om det som skjer rundt meg når jeg løper, men på en så rolig økt får man litt tid til å se seg om. Eksempelvis på damen på mølla ved siden av som - i stedenfor å konsentrere seg om som egen trimtur - stort sett bare glodde på min skjerm. Blir litt tussete av sånt.

Ellers har Hans vært her i dag og bondet med Mini. Kjekt for meg det siden han er den fremtidige barnevakten. Selvutnevnt, faktisk.

Annen uviktig informasjon; jeg har ringt to kundeservicer i dag - bare for å kjefte litt.

Kom skrivelyst her skal du motstand finne:

2009-04-25T06:33:00.003+02:00

Jeg registrerer og drar meg i håret over at jeg eier null skrivelyst. Det føles som om jeg må trykke ut hvert eneste ord. Sikkert dette de mener med å drite en sykkel. Ikke bare nå som jeg skriver på hjemmeeksamenen, men også her på bloggen. Mon tro hva som skjer? Finner null motivasjon eller engasjement i noe som helst. (bortsett fra treningen da) Ganske bekymringsfullt, spør du meg. Før kunne jeg i allefall bli forbanna og blogge om det. Selv om dette aldri har vært en blogg som har tatt opp de store spørsmålene ved livet, så hadde jeg sikkert mer å komme med før. Jeg plagde i allefall ikke mine artsfrender med masse snakk om puls og intervaller.

En ting er sikkert. Jeg må gjøre noe med denne studiesituasjonen snart. Nå må jeg få ut fingeren, dra til øyelegemannen som jeg har prøvd å fortrenge i noen måneder, og konferere med han. Jeg tror kanskje han har et svar jeg ikke vil ha. Jeg tror kanskje at jeg midt i denne tåkeheimen begynner å nærme meg en grense her. Men enten er jeg 100% inne ift studiene eller så får jeg ta meg et halvt år ute på Hylkje og tråkke i gangene der. Et par øyne doneres bort. Pent brukt.

Full rulle:

2009-04-24T16:45:00.005+02:00

Etter en litt treg morgen her hjemme for både meg og Mini - der jeg sovnet av igjen etter den første tisserunden hans kl. 06.30 - så hastet jeg avgårde til PT-time på Vektertorget. Litt flaut om man kommer for sent når timen er kl. 12. Ble en lett økt i dag siden vi gikk igjennom en haug med øvelser på programmet mitt. PT'en skal nemlig bort en uke og deretter skal Vektertorget pusses litt opp, så jeg er overlatt til meg selv de neste to ukene. Litt skummelt siden jeg er bortskjemt med å ha en som fikser alt til meg og pusher meg. Men jeg tror det skal gå veldig bra likevel. Jeg har i allefall blitt sterkere og det er veldig rart at det slo til for fullt nå etter påske. Kjekt med resultater.

Ellers så har Mini i dag vært på tur i halsbånd og det gikk helt smertefritt. Raringen som ikke vil gå i i sele. Det betyr at jeg ikke bruker et kvarter på de 100 metrene til postkassa lenger. Og det betyr også at vi kan begynne med å tusle en tur på morgenen.

Nå er det hjemmeeksamen som står på planen frem til mandag.

Hæppi klatt:

2009-04-23T23:40:00.004+02:00

Innimellom en ganske dyp jussdepresjon i den forbindelse at man skriver på en hjemmeeksamen i formuerett, så er livet riktig så bra. Jeg nyter tilværelsen som hundemamma og jeg må si at det går veldig knirkefritt enn så lenge. Basse er en skikkelig trivelig kar - litt full av faen til tider (neida damen som gikk forbi her i stad, han bjeffer ikke til vanlig, men du hadde da også på deg hijab) - men aller mest verdens søteste.

Imidlertid hadde jeg aldri trodd at en hund kunne bli rent ut dypt ulykkelig. Men de siste to dagene har jeg brukt sele på han når vi har vært ute og gått - og ellers så han skulle bli fortrolig med den - men det var ikke noen suksess. Han har sett så ulykkelig ut med den og han har nektet å rikke seg fra kurven sin så lenge han har hatt den på. Og har jeg mot formodning fått han til å gå noen meter, eller lekt litt ute, så har han samtidig prøvd å skrape den av seg mot møbler og annet han måtte finne på sin vei. Da fikk mammahjertet nok og selen har sett sine beste glansdager. Så snart jeg tok den av og prøvde på en ny luftetur så var han helt propell. Jeg får vel bare passe litt ekstra på når vi er ute og går i fremtiden da.

Dagens bilde av snusken; i yndlingsposisjon i kurven sin. En gammel lærer av meg kalte bildeserien min på facebook for Dachsrevyen. ;p

Treningsmessig så er jeg ikke helt i rute i forhold til hva som var planlagt med løpingen. Har vært en runde ute i vårsola og det var fantastisk herlig! Men nå prøver jeg å ikke glemme at det gikk bort tre uker med sykdom i mars. Derfor benyttet jeg påsken oppe i nord til å få en rolig start på treningen igjen. De første øktene var helt forferdelige, men etter at jeg kom tilbake til Bergen så har det bare gått fremover. Det tror jeg PT'en også er enig i etter den siste timen vi hadde. Jeg visste ikke at det kunne føles så bra å perse på trening! :)

Tilbake i Bergen:

2009-04-18T15:54:00.004+02:00

Vel, det var jo litt av et sjokk å komme tilbake til Bergen igjen. Jeg dro fra sludd, kuldegrader og generelt ufyselig vær - og jeg kommer til strålende sol. Det er lite som slår Bergen på dager som disse. Bare litt synd at man sitter inne og skriver på hjemmeeksamen i formuesrett. *kaste opp på faget*

Jeg har hentet lille gullet mitt også. Liten dachs på 3 mnd som forhåpentligvis kommer til å lyde navnet Basse med tiden. Nå lyder han alle som kan tenke seg å leke eller kose med han. Man dro jo selvfølgelig rett fra flyplassen og ut på Sotra for å hente han. Selv om det føltes som om noen hadde kjørt over meg med en lastebil, og det siste kvarteret vi satt der fikk jeg ikke med meg halvparten av hva som ble sagt. Det er jo et under at jeg husket å betale.

Etter to dager kan jeg i allefall konkludere med at jeg fikk en veldig veltilpasset og avslappet hund. Jeg valgte jo den som likte kos og som tidvis også brukte å sitte og se på tv - og det angrer jeg ikke på. I dag tidlig har vi ligget strak og snorket i over tre timer. Det er jo til å smelte av når et lite nurk prøver å krype så langt inn i armkroken han bare kommer. Eller som sovner med snuten inni øret mitt. Han har beleiret stuen med leker, og favoritten er selvfølgelig (siden han er innfødt erkebergenser) en pingubamse fra Akvariet. *ler*

Denne helgen blir uten tvil rolig. Man er endelig kommet seg i hus, og jeg har store planer om å koke meg en kanne kaffe og plante meg i sofaen i kveld. Den første kaffekannen under nytt tak. :)

Påskeferie:

2009-04-05T20:14:00.004+02:00

Yes, mye har skjedd de siste ukene. Jeg har stort sett lagt gulv, malt eller gjort diverse handy-women-jobber i kåken. Masse masse jobb. Men så ble resultatet riktig så greit. Fikk akkurat pakket ut tingene mine og skrudd litt møbler, før jeg slang litt småting i kofferten og føk nordover på påskeferie. Kofferten veide kun 8 kg så jeg har med andre ord glemt stort sett det meste. Fikk imidlertid med meg pulsklokka, joggeskoene og skidressen, så jeg er egentlig berget.

I tillegg har jeg den siste måneden prøvd å skvise inn ikke mindre enn tre helgevakter, litt sykdom, litt trening og litt sosialliv. Må innrømme at det har blitt litt lite av de to sistnevnte. AK og Tharald har hjulpet med arbeidskraft så da har man jo slått to fluer i en smekk. Jobbing og sosialliv. Tusen takk til de for masse og uvurderlig hjelp. :) Spesielt AK som vasket alle kjøkkentingene min og puttet de i skapene. (les: ikke mindre enn tre-fire poser fra IKEA. *grøss*)

Holder for øyeblikket med å ta opp treningen igjen etter en litt lei influensa som jeg pådro meg på jobben. Tror det har gått med nesten tre uker nå. Men men. Så nå er det full rulle på det lokale treningssenteret her oppe i gokk. Tipper jeg skal trene sammen med alle pensjonistene i morgen. ;)

Var helt på felgen da jeg kom hit på fredag og har stort sett sovet og spist siden jeg kom. Mye jobbing og lite søvn den siste måneden. For ikke å snakke om det skikkelig shitty kostholdet jeg har hatt med for lite mat og for få måltider om dagen. Godt å komme bedre i gjenge igjen her oppe.

Ellers har jeg intet å melde. Ferien skal nytes til det fulle.

Dagens:

2009-02-23T12:29:00.004+01:00

I dag gnidde jeg faktisk søvnen ut av øynene like før klokken 7. Var ikke mye høy i hatten da alarmen på mobilen slo inn. Jeg må seriøst prøve å få meg et par timer søvn mer hver natt. Nå blir det rundt 5 timer og en liten power nap på ettermiddagen. Not good.

Dagens plan så slik ut: Løp pyramideintervaller, 6-5-4-3-2-1 min. Pause halvparten av innsatstiden. Varier farten noe mellom de korteste og de lengste dragene. Oppvarming 15 min og 10 min nedjogg.

Fikk stappet i meg en banan og en proteinshake før jeg labbet avgårde til Studentsenteret litt før tiden i dag. Satset på at dersom jeg kom litt tidligere så unngikk jeg den verste stormen på mølllene, som typisk er rundt klokken 8, og jeg fikk rett i det. Vanligvis kommer jeg hanglende litt på etterskudd på disse treningene som er klokken 8. Men så er jeg så bortskjemt at Eskil som oftest er der sharp og da kaprer jeg mølla etter at han har varmet ferdig.

Kjørte et kvarters lett oppvarming i dag. Jeg tar og føler på kneet konstant, men kjente ingenting til det i dag. Good goood. :) Deretter var det bare å gi jernet og starte arbeidet med intervallene. 5 km/t forskjell mellom det første og det siste draget - med en naturlig økning i fart etterhvert som lengden på intervallene gikk nedover.

Gjennomsnittspuls på 177, makspuls på 195 - alt i alt er dette godkjent. Tror jeg la jevnt like over 190 på intervallene. Ser nå i ettertid at jeg fint kunne hatt mer innsats på nest siste intervallet (2 min) og kanskje også den siste. De første tre pausene gikk jeg greit ned mot 175 pulsslag, men på de to siste var jeg godt over 180, uten at jeg hadde beina full av syre av den grunn.

Til neste gang får jeg skrive bak øret at man kan gi litt mer spiker underveis. Høh! Føler likevel at jeg fikk ut litt sprut av beina så om jeg tenker etter går denne inn blant de bedre intervalløktene jeg har kjørt.

Får gi meg selv litt cred her. Det er i allefall lettere å sammenligne øktene nå som jeg har fått treningen mer inn i system, og det vil nok stadig bli bedre. Gikk gjennom planen i går og så at det tidligere har vært litt mye i rykk og napp. Like etter røykekutten var det en uke jeg var ute 6 ganger - men jeg tipper det var den uken jeg hadde skikkelig røyksug. ;)

Vel, da er det på tide å hoppe i uniformen og komme seg avgårde på jobb. Ustrøket skjorte, siden jeg blogger i steden, men jeg får ha på Nato-genseren hele vakta så er det ingen som ser det. ;)

Fastelavn:

2009-02-22T19:34:00.010+01:00

Bakedag hos AK i går. Skal man feire fastelavns så skal man feire fastelavns. Boller skal, som så mye annet, bakes fra bunnen av. Og jeg er jo alltid like heldig; kommer etter at deigen er satt, og kan egentlig bare begynne å trille. :)

Det ble i overkant av 50 boller. *smatt smatt* Veldig gode. :) Et brett ble fyllt med vaniljekrem - spist rykende ferske nesten med en gang de var ute av ovnen - og resten ble fyllt med krem og syltetøy. Jeg forspiste meg sikkert to ganger i løpet av kvelden.

Dessuten virker det ganske fint å være katt - snakk om å kose seg maks. :)

Og til sist et lite bilde av blomstene til AK! Tatt fra horisontal posisjon i sofaen etter at man hadde forspist seg på boller og middag. Puh!

I går var det hurtig (lang)tur på mølle. Varmet opp 15 min. Løp så 25 min sammenhengende, nokså raskt (litt under terskelen) og de siste fem minuttene var det litt mer innsats. Skulle sikkert vært en jevn innsats, men la inn to korte intervaller bare for gøy. Avsluttet hele økten med 10 min rolig jogg.

Beina kjentes veldig fine ut i går, noe som indikerer at jeg traff ganske riktig i forhold til å ligge opptil terskelen underveis. Men det betyr også at kroppen min (etter det som jeg kaller for uka da jeg "gikk i kjelleren") henter seg bra inn igjen mellom øktene, og at mengden av trening ikke er for stor. Det var i allefall godt å få en litt hurtig økt "i beina" og smiler alltid som en sol etter slike økter.

I dag var det sone-1-økt på Vektertorget. Leker ikke med ilden i forhold til knærne, så det ble sykkeløkt denne uken også for å være på den sikre siden. 1 time og 40 min med lett belastning - ligger på mellom 80 - 90 tråkk i minuttet. 3 mil, uten at milene er viktig, men greit å vite for å sammenligne senere. For meg er mengden (tid) trening i sone 1 viktigst. 1 time og 40 minutter får anses som godkjent denne gangen. Litt monotont å sitte inne og sykle - er vel på tide å kjøpe seg skikkelig sykkel snart - men god musikk gjør at man overlever det aller meste. Dessuten var jeg veldig innstilt på en slik økt allerede i går kveld.

Søndager er gode dager! :)

Det løser sej:

2009-02-20T18:12:00.011+01:00

Hør sangen, hør sangen, hør sangen! :)

Har plutselig blitt en sucker etter Kanye West. Ler alltid når han synger "We want prenup, we want prenup!" på Golddigger. Jeg tror kanskje det er morsomt utelukkende fordi jeg har lest faget arve- og familierett. Oh well, det var dette med ødelagt humor av å studere juss. Denne sangen festet seg egentlig kun på grunn av Lykke Li.

Dagen i dag har vært meget bra. Kom halsende inn på Vektertorget litt sånn "på halv tolv" i dag. Ble nok liggende med nesa nedi bøkene litt for lenge i går kveld, og det var derfor smertelig tungt å sparke seg selv ut av sengen. Litt vanskelig å "snike" seg unna når PT'en er den første man møter på også. Fikk hostet frem noe om "litt på halv tolv" og tror han fikk det med seg siden jeg fikk 5 minutter ekstra til oppvarming. *kremt*

Men for en herlig økt. :) Og i dag var det fokus på bein også - det artigste jeg vet om. Må vel etterhvert begynne å lære meg navnene på alle øvelsene. Men har ingen planer om å bli sluppet løs alene riktig ennå, så dette stresser jeg ikke med akkurat nå. Må innrømme at jeg begynner å like denne typen trening veldig godt.

Ikke noe ramaskrik med knærne mine heller etter dagens økt. Ingen smerter verken under eller etter trening - i allefall ikke på samme måten som under bilturen til Førde. Tok noen forhåndsregler og la på is mens jeg mekket mat etter treningen. Vet ikke om det er nødvendig eller om det kommer noen nevneverdig effekt ut av det; men får prøve med is denne uken og så blir det uten neste uke. Den selektive metoden.

Ellers så ble det en a-ha-opplevelse sammen med Mayen i dag. Ante ikke at Cafèen her nede på Møhlenpris var så koselig som den var. Har aldri vært der før, men skal absolutt begynne å henge litt mer der. God mat (sånn hjemmelaget), ENORME kakestykker (på deling), god kaffe, store bord og stille og rolig. Absolutt en match. :) Dessuten er det jo veldig viktig å støtte opp om de lokale.

Hæppi skvætt:

2009-02-19T19:09:00.003+01:00

Listening to: Ane Brun - To Let Myself Go

Jada, jeg tror nok jeg hadde en liten pre-eksamen-meltdown i går - for alt var liksom galt. Da jeg våknet opp i dag tidlig så hadde den sinte grå skyen over hodet mitt lettet. Så ingen fare at the moment. ;) Fikk endelig kjøpt meg en søt liten pilleeske på apoteket i dag. Må jo legge inn noen flere aksjer som 80-åring. ;)

Har plukket frem litt god gammel Ane Brun for å finne bakkekontakten igjen, og det blir en lang spasertur i dag også etter at middagen er inntatt. Fridag i dag, men kan jo ikke sitte helt på ræva heller. Knærne er veldig mye bedre etter at jeg har tatt det litt rolig i starten av denne uken. Ikke noen smerter i de verken under eller etter trening, men de "klør" av og til litt om natten. Heh.

Styrkeøkt med PT'en i morgen på Vektertorget - jeg gleder meg som en liten unge. Ser også frem til å få unna to løpeøkter i helgen, spesielt den på lørdag der jeg kan gi litt på. :) Om alt går som det skal fremover er det etterhvert på tide å kjøre noen tider på både mila og halvmaratondistansen også. Hittil har jeg ikke kjørt en eneste tid (foruten noen "faste" tider på de "faste" rundene) så det er vel på høy tid å få vite litt hvor man er på skalaen.

klask

2009-02-18T21:20:00.014+01:00

Okay, det tytes ufattelig mye trening, knær mv i denne bloggen for tiden. Men det har alltid vært greit å kunne gått tilbake og lest om f.eks øyene, og treningen er derfor intet unntak. For øyeblikket har jeg litt lyst til å klaske til noen. Ingen spesielle. Kanskje mest mine egne øyne som streiker litt for tiden og derfor gjør sånn at jeg er på en berg-og-dalbane hva Prednisolon angår.

Jeg vet også at øyelegemannen min og jeg har en litt annen approach når det kommer til disse medisinene enn hva mange andre leger har. Men jeg har med tiden, etter å ha vært innom diverse andre leger på min ferd uten suksess (eks. UNN), lært meg å stole 120 % på hans måte å gjøre ting på.

Dessuten gir hans tankegang mening, særlig i forhold til doser og hvor aggressiv behandlingen skal være. Og da er det samtidig lettere for meg å sette meg inn i det også. For bottom line; det er jeg selv som sitter igjen med ansvaret for å medisinere meg hver eneste dag. Og selv om jeg i utgangspunktet er en jusstudent så skal det sies at jeg er blitt en rev på kronisk iridosyklitt og alt hva det innebærer. ;)

Og her har vi litt av problemet mitt akkurat nå. Hvordan i svarte skal jeg kjenne om jeg har eventuelle smerter - i forhold til riktig type og mengde trening - når jeg går på systemiske kortikosteroider mot betennelse?! Prednisolon fungerer jo sånn at dersom det er noe smågruff i kroppen så "dekker" den over det, eller tar knekken på det om dosen er høy nok. Og for øynene sin del er det jo det jeg ønsker, men kanskje ikke for andre ting; slik som eksempelvis knærne mine.

Siden det venstre øyet er helt på bærtur ble det oppstart på en intensiv kur med Prednisolon for tre dager siden, og tenker jeg skal holde det gående i 12 dager. Nærmere bestemt frem mot eksamen for å være på den sikre siden. Det er mye å tenke på. Doseringer som skal tas på riktig tid til riktig mat (vil jo ikke ha et nytt magesår), drypping av øyne (men selvfølgelig ikke like mange drypp i det høyre som i det venstre), passe på at dosen ikke er for høy og at den ikke tas over for lang tid - basically at alt er akkurat på grensen til hvor mye (eller hvor lite) medisiner som må tas før det går gale veien.

Og alt dette skal kjennes og føles på hver eneste dag, og jeg er så drittlei og har lyst til å gi bæng. Men jeg vet jo at det ikke går. Det er bare det at over 2 1/2 år (christ!!) begynner å føles veldig lenge akkurat nå. Før skrev jeg ned alle medisinene - ned til hver eneste øyedråpe - hver eneste dag. Nå har jeg bare når jeg starter og slutter. Alle detaljene i mellom har egentlig ingen betydning fra eller til, og det er kanskje like greit å ikke vite nøyaktig hvor mye dritt man trør i kroppen for at den skal samarbeide. Det er stort sett det samme hver eneste gang uansett. Jeg tenker helt seriøst på 6 mnd permisjon fra studiet nå..

Pausemusikk og frisører:

2009-02-16T21:38:00.005+01:00

Jeg lå rett ut på sofaen foran tv'n i stad og tok meg en power-nap, da jeg hardt og brutalt ble revet ut av min lille søvnboble. Hvem andre enn Silje Nergaard har kommet med ny plate!! Og da skal det jo selvfølgelig også reklameres for denne - greit nok det - jeg skal ikke bli for urimelig. Men det er bare så jævlig synd at både NextGenTel, Telenor og også Bergen Taxi (da jeg kranglet med de om å komme meg tidsnok til eksamenslokalet) har benyttet frøken Nergaards musikk som pause-musikken-i-fra-helvete. Hun har gnålt så inni satans mye i mine øreganger at jeg stod stiv som en stokk opp fra sofaen og nærmest kastet meg over fjernkontrollen for å få skrudd av tv'n. Ingen PR-suksess i mine ører dette her, nei.

Hva ellers? Min faste frisør har tatt ut fødselspermisjon, eller det heter vel kanskje sykemelding når man ikke har fått trykket ut ungen. Uansett. For min del så kan jeg jo dra meg i de få hårtustene jeg har igjen på hodet over at hun ikke er tilbake på en stund. Frisørdamen som jobber for henne nå er sikkert flink hun - men jeg liker (kanskje i motsetning til andre) å ikke bli konsultert av frisøren. Jeg liker å komme, sitte, bli klipt, for så å gå hjem glad og fornøyd. Hva hjelper det å spørre meg, som er helt analfabet på hår, om man "synes at jeg skal tynne litt her og her.".

Hadde man fulgt min magefølelse hva hår angår så hadde jeg sittet med bolleklipp nå. Det skal sies at hun klarte å ro den i land til slutt.

Road trip til Førde:

2009-02-15T16:45:00.004+01:00

Yes, dere leste riktig. Road trip til selveste Førde for å shoppe brudekjole til AK. Undertegnede var med som moralsk støtte siden det etter AKs definisjon var snøføre - og da var det nok litt greit å ha med en rolig og sindig nordlending som virkelig vet hva snøføre er. (Definisjonen hennes er et godt bevis på at alt er relativt)

Det gikk i allefall veldig bra og jeg kom meg hjem igjen i god behold. I tillegg var jeg sikkert utmerket selskap der jeg kom med mine heller nyttige og unyttige observasjoner av det som var å finne langs veien; "Å dæven, så store trær!!" f.eks.

Men, har de virkelig en butikk som selger brudekjoler i Førde, tenker vel dere. (Og det samme ville nok jeg også gjort om jeg ikke hadde sett de to andre kjolene AK har kjøpt der tidligere) Men svaret er så absolutt "ja". Ikke bare hvilken som helst kjole heller. Kjole nr. 3 gikk av med seieren og var utrolig nydelig. :) Dette er dokumentert både her og her. Kjolen er selvfølgelig en godt bevart hemmelighet mellom Line, lille Aaron og meg.

Etter antiklimakset med brudekjole-shopping ble det også tid til lunsj sammen med Line og Aaron før vi vendte nesa hjem. Moro å endelig få hilse på Poden som utviste eksemplarisk oppførsel og 90% av tiden var blid som en sol. Særlig tatt i betraktning at han var med på brudeskjolegalskap allerede før han er året gammel. Jeg kunne kommet med fotodokumentar siden jeg endelig har fått ut fingeren og kjøpt meg kamera og fikk tatt noen bilder. Men kameraet har jeg selvfølgelig glemt i bilen til AK. Jaja, man kan ikke få alt på en gang, et lite skritt om gangen. ;)

Treningsmessig har dette vært en litt blandet uke. Jeg har hatt to gode styrkeøkter med PT'en. Særlig fredagens økt var god da det var litt mer fokus på armer osv. Blir stadig litt sterkere, bortsett fra at venstrearmen ga etter helt uten forvarsel ved nedsenkning fra stang - aka nedsenkning fra kroppsheving.

Er garantert en ettervirkning av senebetennelsen jeg har hatt i overarmen etter en hel sommer med travtrening av Kosakk, som la alle sine 350 kilo kun på venstretømmen. Da er det greit å ha en flink PT som står og tar i mot deg når armen svikter. Uansett litt irriterende siden høyrearmen faktisk klarte å holde igjen denne gangen og det med god margin. Men som med alt annet; da har man noe å jobbe med. :)

Bortsett fra det hadde jeg treningsfri på mandagen for å gi beina litt hvile. Styrkeøkt tirsdag. Intervalløkt på tredemølle onsdag på Studentsenteret sammen med Eskil. Lå jevnt i sone 3 på intervallene som var på 4x3 min, 1 1/2 min pause, med 15 min oppvarming/nedjogg. Litt tung i beina men etter hvordan de føltes i forrige uke så var jeg forberedt på det. Har endelig fått med meg at det er en fordel med litt stigning på mølla når man løper for å skåne bein og rygg, så tester ut 2% stigning for tiden og ser hvordan det føles.

Treningsfri også torsdag. Styrkeøkt fredag og treningsfri lørdag. En veldig rolig uke med andre ord. For da er man over på hva som har gjort uken min litt blandet. Har fått føling med knærne mine igjen, særlig det høyre, så har tatt det litt rolig denne uken for å føle litt på kroppen og vurdere litt. Så nå blir det en tur til fastlegen i morgen og deretter en fysioterapeut. Jeg har en viss peiling hva det er som er galt siden jeg har fått en diagnose tidligere og vet dermed hva som må til. Men jeg vil bare ha utelukket at det kan være andre årsaker.

At jeg får en feeling av knærne nå kan komme av to grunner; for hard løpetrening eller ny og uvant trening. I alle månedene jeg har løpt nå så har jeg ikke kjent noe til det, om en ser bort fra de få ukene før jeg fikk skikkelige sko. I tillegg går de aller fleste av øktene nå på mølle og ikke grus/asfalt sånn som før. Heldigvis kan man fortsatt drive på med det som ikke gir knesmerter, som sykling med litt høyt sete, løpedistanse som ikke gir smerter, svømming, elipsemaskin osv. Basically alt jeg har hatt på programmet fra før av som ikke har gitt noe utslag.

Dermed er det mest sannsynlig pga styrketreningen, for vi har hatt stort fokus på å opptrening av lår pga knærne, da jeg er mye svakere i viktig muskulatur på innsiden av kneet. Dette var noe PT'en så allerede første dagen og særlig når man har tenkt å løpe mellom- og langdistanse blir dette en viktig muskel.

For min del er det ekstra viktig også i hverdagen med tanke på trapper og lignende. Konklusjonen min er derfor at kneet murrer litt pga uvant trening, så jeg skal ta turen til fysio og få en endelig diagnose og samtidig en tilbakemelding på om noe må gjøres annerledes ift styrketreningen. Men jeg tviler egentlig på det. Jo mer styrke jeg får trent på den riktige muskulaturen, jo mindre (eller ingenting) vil jeg merke til kneet. For rundt 80% er styrketrening virkningsfullt. :)

Så jeg ender likevel opp med at det jeg har på treningsprogrammet må være der, spesielt styrkeøktene som mest sannsynlig vil være de avgjørende for å slippe plager. Men jeg tror nok jeg heretter vil bytte ut en løpeøkt med en svømmeøkt for å avlaste ytterligere. Spesielt nå i startfasen av styrketreningen. Og i tillegg blir det nok en ekstra fridag inni mellom med god samvittighet. Alt dette gir meg egentlig litt lyst til å studere fysioterapi. Hmm.

Det var denne ukens samlede oppdatering. Nå står en rolig sone-1-økt på sykkel på planen på Studentsenteret, før man dykker ned i bøkene igjen. Eksamen nærmer seg med syvmilssteg. 14 dager, gitt.

Annoying:

2009-02-08T23:24:00.002+01:00

Når beina begynner å føles som om de sitter på en 25-åring igjen, når man er godt over halvveis i noe som kan betraktes som den beste sone-1-økten på lang tid; da er det jævlig annoying at brannalarmen utløses. Sukk.

Og i motsetning til alle som samlet seg like innenfor inngangsdøren til Studentsenteret (vitsen med det dersom det brenner?) så tok jeg meg tiden til å låse ut tingene mine (fy-fy i følge mannen over høytaleranlegget), kle på meg et ekstra lag og heller tasse hjem for en varm dusj. Noe jeg tror var lurt siden jeg ikke så et eneste menneske i resepsjonen da jeg gikk. Stakkaren var sikkert alene på jobb.

Nå kjører jeg tilskudd av protein og karbohydrat - noe jeg tror er på sin plass med tanke på formen min den siste uken.

Helgen hittil:

2009-02-08T01:08:00.003+01:00

Bestemte meg for gi litt bæng og senke skuldrene etter en lang uke i går, og veien var kort til en tur ut sammen med May og Ivana for å spise middag med påfølgende alkoholinntak. Etter mye sms'ing frem og tilbake med Mayen for å finne egnet spisested som vi kunne enes om - jeg strøk Spesial av listen, noe som i følge Ivana var en skikkelig brøler - så endte vi på Inside. Pingvinen var stappfull da vi stakk hodet innom der. Til Mayen; neste gang lover jeg at det blir Spesial. Så ble det løst noen verdensproblemer over noen øller og irish coffe'er før det etter midnatt en gang ble taxi hjem. Veldig koselig!

I dag har tiden gått med til å rydde litt. Vel og merke i sneglefart siden kroppen min høylytt protesterer (sukk og stønn fra undertegnede) og føles ut som om den er 80 år. Jeg innbiller meg i allefall at det må føles slik å være 80. ;) Deretter var det besøk av AK og det ble middag og sløving på sofaen etterpå. En god lørdag. Særlig siden mitt hode ikke var noe å skryte over. Etter at jeg våknet rundt kl. 3 i natt og ikke fikk sove igjen - Jon Blund kan ta seg en bolle - så leste jeg ut en ny bok jeg fikk i posten her om dagen. Hyggelig sengelektyre som nå er sendt videre til AK.

Beina mine skal få seg litt velfortjent pleie i morgen. Har alle planer om å stille opp på Studentsenteret i morgen formiddag og sykle en langøkt i sone 1. Gleder meg! Kanskje skal jeg teste ut det nye kameraet mitt også. Og forresten, hvem er det som er så dum at de prøver å rane Mix'en på hjørnet her?! For det første har de Safe Guard på pengene og for det andre er det min Post i butikk. Så jeg endte med å gå hjem med uforrettet sak tidligere i dag.

Au:

2009-02-06T17:32:00.007+01:00

Jeg skulle så vidt klare å karre meg hjem i dag etter dagens styrkeøkt. Fy faen så vondt! Men enkelte er jo altfor sta til å gi seg, så man biter tennene sammen og gir full pinne. Selvfølgelig mens man er helt rød i toppen og egentlig er klar for å gå ned for telling. Det fine er at PT'en teller, jeg bare løfter og styrer og konsentrerer meg om mitt. Nuvel. Jeg fikk da stavret meg opp bakken ved Studentsenteret og da følte jeg at det største hinderet var besteget. ;)

Men innser med dette at jeg er nødt til å legge opp et annet løp i ukene fremover. Kroppen var litt for tung i dag. Denne uken var det: Intervalløkt på tredemølle mandag, styrkeøkt tirsdag, rolig langtur på tredemølle onsdag, rolig svømmetur (45min) torsdag og styrkeøkt i dag. Søndagen blir det en lang langtur. Fikk et tips fra PT'en om å bytte ut svømmeturen (som igjen var byttet mot en løpeøkt) og heller ta den i helgene. Mao blir torsdag hviledag, eventuelt at jeg en dag har to økter for å få to hviledager. Ikke helt bestemt på dette så jeg må se det litt ann.

Denne uken har gått med til eksamenslesing og trening. Har følt meg litt overkjørt av en buss til tider. Uvisst hvilken av de to nevnte aktiviteter som har ført til det. Har endelig fått ut fingeren og bestilt diverse nødvendigheter fra MyoRevolution.

I dag gikk jeg inn i koma etter treningen. Ble fire timer soving med beina på en pute. Jeg er den første til å innrømme at det tar på for et B-menneske å være morgenfugl. Kjenner at jeg har et skikkelig underskudd på søvn nå på tampen av uken.

Bestemor ble operert i går og rundt midnatt - etter 5 timers operasjon - kom beskjeden om at hun var våken i allefall. Ikke noen annen statusrapport på det tidspunktet, så jeg lå og vred meg i hele natt. Jeg er spent på hva legene har sagt i dag og om de har fått tatt bort all kreften. Krysser fingrene for alt det er verdt.

Da damene dro:

2009-02-03T21:00:00.003+01:00

Fikk klar beskjed av Reidar om å skru på Tv2 og følge med på Da damene dro tidligere i kveld. Så da måtte man ta et lite avbrekk med brødskive med leverpostei og en kopp te. Og herrefred som jeg har flirt. Skal så visst følge med videre, for å si det mildt. Flirte spesielt godt da han ene sa til babyen sin; "Spyr du på mæ?? Ka æ har gjort dæ??!" Hæhæ!!

Ingrid Olava & Luis Royo

2009-02-03T13:42:00.004+01:00

Når jeg tenker tilbake på det, så kjenner jeg at jeg mugner ved tanken på at jeg gikk glipp av Ingrid Olava på Verftet på fredag. Jeg kan ikke annet enn å forbanne meg selv som ikke har stålkontroll på timeplanen min når Tjenestekontoret ringer. Eventuelt må jeg bli litt flinkere til å si "nei" når de ringer.

Men i allefall; plata hennes har snurret over gjennomsnittet i iTunes'en min, men jeg er fortsatt ikke lei. :) Og til opplysning kan jeg nevne at akkurat denne ikke er piratlastet, men faktisk kjøpt i iTunes Store.

Det er en evighet siden Janne tipset meg om demo'ene som lå ute på Urørt, og etter det har jeg rett og slett bare vært helt hektet. Piano og kvinnelig vokal - jeg er en sucker etter det. Lykken var selvfølgelig meget stor da hun endelig slapp albumet.

Dessuten er jeg en mester i prokrastinering; så nå har jeg hatt en skikkelig bra styrkeøkt på Vektertorget med PT'en, spist egg&bacon til frokost/lunsj, hatt Ingrid Olava på repeat i iTunes og jeg har surfet gjennom siden til Luis Royo og bestemt meg for å endelig kjøpe noen av bøkene hans. Skulle jo gjøre det for noen år siden, men har helt glemt det. Merkelig hva eksamenslesing kan gjøre med hukommelsen. ;)

Nå er det lesing for alle pengene. Blir en lang dag i dag også. Trening kl. 08.00 på Studentsenteret i morgen sammen med Eskil. :)

Liten update:

2009-02-02T20:18:00.008+01:00

Så var det på dagen 1 mnd igjen til første eksamen. Jeg har jo lenge gått og innbilt meg selv at eksamen var den 5. mars, men så feil kan man jo ta. Flaks at jeg oppdaget det tidsnok til å personlig levere søknaden min til Utdanningsavdelingen på Universitetet. Den forrige mistet de jo, som kjent.

I dag har jeg tatt fatt på oppsummeringen. Det går litt i sirup. Særlig siden jeg har vært så sabla trøtt at jeg bare måtte ta en halvtimes powernap i ettermiddag. Nå har jeg i tillegg inntatt en kanne espresso, men synes ikke det hjalp nevneverdig. Det kan jo selvfølgelig også ha noe med saken å gjøre at Eskil og jeg troppet opp på Studentsenteret for trening kl. 09.00 i dag tidlig. På en mandag. :) Kudos til oss.

Har fra denne uken av skiftet treningsprogram tilknyttet løpingen. Det forrige ble med tiden litt for ensformig og hadde litt for få kilometer i løpet av uken. Så blir spennende å se utviklingen med dette programmet. Tror det skal være bra. Det er i allefall lagt opp mot et maraton.

Jeg fikk unna en intervalløkt på tredemølla i dag i allefall, mens Eskil trente noe styrke. Tenkte det var på tide å prøve noe nytt, og intervaller er egentlig good shit å få unna på mølle. Det er greit med litt variasjon, i motsetning til å løpe en time i samme tempo, og i tillegg har man full kontroll på både puls og tempo under intervallene.

Det ble en "seig" økt i dag i den forstand at tempoet ikke var helt på maks, men en jevn sone 3 økt. Dette har sammenheng med at jeg løp pyramideintervaller kjørt fra "bunnen" av i 1-2-3-4-5-4-3-2-1, med 1 min jogg i mellom. 15 min oppvarming og 15 min nedjogg etterpå. Ble tilsammen like over en time og en skikkelig god start på uken.

I morgen er det PT-time på Vektertorget med styrke og et velrettet spark i ræva av PT'en. Hadde første styrketime på fredagen, og kunne seriøst ikke løfte armene over hodet på lørdagen. Hoho. Nå føles kroppen veldig fin, så det hjalp nok litt å få banket det ut av kroppen både i går og i dag. I går var jeg nemlig opp Stoltzen for første gang.

Hva skal jeg si; jeg møtte veggen skikkelig to ganger og sjelden har jeg vel vært så forbannet som jeg var de siste 150 metrene fra toppen. Bannet som en gammel sjøulk - men det fungerer som en liten boost når ting blir veldig tungt. Her er det ikke snakk om å spare på pusten. ;) Må nevnes at jeg hadde knappe 40 minutter med løping i beina før jeg startet turen opp, og syra kom med et smell da det først gikk gale veien.

Men som PT'en min sa til meg på fredagen; "her har vi noe å jobbe med." Heh. Så jeg tipper at neste runde opp Stoltzen blir litt bedre.

De 4 kommende ukene kommer til å bli ganske heftige. Skal ikke ta noe jobb, men det er eksamenslesing kombinert med to PT-økter og minimum 3 løpeøkter som skal inn på en og samme uke. I tillegg skulle jeg gjerne hatt en svømmeøkt for å løse opp stive muskler etter styrkeøktene. Må bare innse at det kommer til å gjøre vondt noen uker fremover nå. ;)

Livstegn:

2009-01-28T03:32:00.005+01:00

Søvnløs, så her kommer et lite livstegn. Nei, jeg døde ikke av den influensaen jeg hadde for litt over en uke siden - ei heller spiste katten meg opp. Jeg valgte bare å gå rett fra feber til fulle dager med jobbing i fengselet. Kveldsvakter - for å være på den sikre siden og virkelig avskjære et sosialt innslag i hverdagen. Dessuten tar livet uante vendinger fra tid til annen. :)

Influensaen slapp taket, men fortsatt har jeg litt gruff i brystet. Noe som selvfølgelig ikke ble bedre av at jeg var på VO2-maks- og melkesyretest i går. Den historien får jeg heller skrive om en annen dag.

Litt for stille her hjemme siden begge guttene er bortreist. En i Etiopia og en i Tyskland. Jeg, derimot, pendler Bergen - Hylkje.

Pusekatt:

2009-01-17T01:32:00.002+01:00

Pus, ingefærte og søppel-tv = god medisin.

Natta!

:(

2009-01-16T15:39:00.005+01:00

I går kveld måtte jeg med hengeleppe innse at jeg brygget på en forkjølelse eller influensa. Prøvde alt man kan prøve for å forhindre det; grapefruktekstrakt, tran, Sana sol, C-vitamin, Fri Flyt, blåbærekstrakt, ingefærrot, hvitløk og U name it. Men det føltes fortsatt som om jeg hadde en kost i halsen.

Da jeg våknet i dag tidlig kunne jeg raskt fastslå at dette er en influensa all the way. Vondt overalt, feber, en elefant som sitter på brystkassa og tre kostemaskiner som sitter i halsen. Oh well. Det var ingenting annet å gjøre enn å ta to Ibux og sove det av seg. Våknet kl. 13 med mobilen i hånda. Tydeligvis har jeg snoozet alle alarmene og etter innboksen å dømme har jeg også takket ja til 4 dager jobb i neste uke. ;p

Så etter middagen med Kristian og Janne i dag blir det ullpledd, varm te og egenpleie i sofaen sammen med katten. Som for øvrig har sluttet å sitte og stirre på meg om natten.

Eventuelt kan jeg surfe nettet etter tekniske duppeditter som oppmuntring. Den siste på ønskelisten er en Sony Vaio P. :)

Sånn går no dagan:

2009-01-15T11:05:00.006+01:00

Skulle jogge meg en tur forbi hiet til May i går, bare for å se hvor lang tid det ville ta. Har jo etterhvert skjønt at "ja, det er en fotballbane du ser" og videre "det er Brann Stadion!". Nuvel. Turen opp dit gikk jo helt smertefritt. Jeg fant veien, det var lite biler og alt var bare lykke.

Problemet kom da jeg tok til høyre, overbevist om at dette var veien May alltid brukte å kjøre. Et kvarter senere var jeg ikke lenger så sikker på det. Jeg kan jo eventuelt skylde på den nye musikken på iPoden, som gjorde at jeg drømte meg litt bort. Blant annet Justice. *peke opp* Good good!

Til slutt fant jeg ut at jeg kunne risikere å ende opp på Flesland, eller det som verre var. Så jeg bestemte meg for å følge en random vei nedover og litt bortover, mot det jeg fant ut måtte være byen. O'hoi, lykke dere, da jeg etter en god stund fant igjen et solstudio. :) Måtte riste litt på hodet og le, og innså meget kjapt at jeg ikke kom til å gjøre meg fortjent til prisen Årets Navigatør 2009.

Jaja, sånn går no dagan. :)

På'an igjen:

2009-01-14T19:13:00.003+01:00

Listening to: Katy Perry - Hot N Cold

I går fikk jeg endelig snørt på meg joggeskoene igjen og tatt meg en løpetur. På grunn av øyet, tur til Tromsø, reise til Bergen, bursdagsfeiring og mange andre unnskyldninger, så har jeg ikke trent siden lille nyttårsaften. Ikke bra. Jeg trodde derfor at beina skulle være blytunge og at jeg kom til å ha tunga nede på knærne før jeg hadde fått tilbakelagt noen kilometer.

Så feil kan man ta. Jeg hadde så mye sprut i beina at jeg løp langt over pulssonen jeg egentlig hadde bestemt meg for å ligge i. Men så tenkte jeg at jeg heller burde benytte sjansen og bare legge i vei. Så jeg bestemte meg for å ta runden på 7 kilometer. Jeg løp 5 minutter raskere en tiden jeg har hatt på den runden - 35 min. Gjennomsnittspuls på 186 slag, makspuls på 202 etter et skikkelig drag opp bakken og fortsatt hadde jeg så mye sprut i beina at jeg la inn en skikkelig spurt på slutten. Ha! Sikkert ikke veldig smart, men så jævlig digg! :) Jeg smilte som en sol de siste 50m.

I dag blir det en rolig tur, før jeg tar intervalløkten senere denne uken. Er litt slapp i kroppen i dag. Ikke på grunn av turen i går, men fordi jeg passer katten til AK - og jeg har bråvåknet sikkert 5 ganger i natt av at katten sitter og ser på meg! Uææh!! Og en gang satt hun på stolen som står ved siden av senga mi, på toppen av masse håndklær og sengetøy som var ferdig brettet, og så skremmende stor ut i mørket.

Godt nytt år:

2009-01-12T16:09:00.005+01:00

Yes, da var det nytt år, med blanke ark og fargestifter til. La meg oppsummere litt: Jeg startet det nye året med å sitte på øyeavdelingen på UNN. Legevakta hjemme drøyde i det lengste med å ta meg inn som akuttpasient på nyttårsaften. Jeg pushet og prøvde pent å forklare den forbanna sykepleieren hvorfor det var viktig å få løsnet pupillen så fort som mulig. Og denne gangen hadde jeg jo reist hjem uten epikrisen min i sekken, så det kom jo ikke som noen overraskelse at de ikke trodde på meg.

Jeg tipper pipa fikk en annen lyd da jeg suste avgårde til øyeavdelingen på UNN med fastklistret pupille og rekvisisjon på taxi i lomma. Det ble derfor privatsjåfør både til og fra Tromsø. Luksus. Den mest brukte setningen til legen var; "Sånn gjør vi det ikke her på UNN!" - når jeg forklarte behandlingsopplegget mitt. Og det mest brukte svaret mitt var; "Neivel, jeg skjønner det. Men det prøvde vi for 2 år siden og det fungerte ikke!!".

Så jeg satt to timer på UNN og så ble jeg sendt hjem med resepter på halve apoteket. Blant annet en hel boks atropin og noen andre dråper som rocket enda bedre. Så verken legevakta hjemme eller øyeavdelingen på UNN klarte å fikse det. Nuvel. Øyelegemannen klarte i allefall å fikse det da jeg kom ned til Bergen igjen. Blant annet ved å ta meg av 2/3 av alle medisinene. Er det rart jeg stoler på at han vet hva han gjør.

Bortsett fra det fikk jeg lagt inn noen gode treningsturer på snø/is hjemme - noe som var godt for beina mine. Det var utrolig deilig å trene i litt kulde, og ikke den klamme temperaturen som er her i Bergen. Fikk prøvd meg på min første ordentlige langkjøring, og det gikk over all forventning. Det var helt sprøtt å se at jeg løp meg ned i puls etterhvert som kilometrene ble flere, men uten å miste tempoet. Det må jo bety at noe av treningen er riktig.

I tillegg kan man løpe når som helst på døgnet uten å bekymre seg for å bli overfalt. Jeg var blant annet ute på en lang intervalløkt rundt midnatt. Jeg møtte kun en bil, og det var melkebilen. Føret gjorde at jeg måtte løpe med brodder, noe som jeg trodde kom til å bli et irritasjonsmoment, men jeg skrudde bare volumet opp to hakk. Bortsett fra det fikk jeg erfare på den harde måten at løping utendørs på den nordlige halvkule kan by på visse utfordringer; blant annet sterk motvind og dårlig brøytet gang- og sykkelsti.

Vel nede i Bergen igjen har jeg feiret at jeg har vippet et kvart århundre. Meget bra feiring, men så ble jeg ditto fyllesyk også. Jeg var ikke meg selv på to dager. Bursdagsgave til meg selv var 20 økter med personlig trener - i første omgang i allefall. Så på mandag sparker man i gang med melkesyretest etc. før jeg skal få lagt ned litt styrketreningsarbeid. Jeg har satt opp to delmål for månedene fremover. 1. Løpe halvmaraton på under 2 timer. 2. Løpe Stoltzen på under 15 minutter.

Og for de som ikke har fått det med seg, så har jeg meldt meg på halvmaraton under Midnight Sun Marathon i Tromsø den 20. juni. Ingen vei tilbake nå. Og skulle det virkelig klaffe, så er alltids åpningen der for et helmaraton. ;)

Bildespam med julefeeling:

2008-12-02T11:23:00.004+01:00

Sånn mellom endte forelesningsrekker og påbegynte seminarer i straffeprosess, fant AK og jeg ut at det var på tide å vise at man i allefall er i besittelse av et minimum av husmorkunnskaper. Selvfølgelig måtte det være noe som innebar en viss porsjon av barnslig glede. Det ble derfor stelt i stand et mini-juleverksted på kjøkkenet til AK, med noen sorter julebakst - og snop.

Bortsett fra en mangelfull oppskrift på Sandtopper, hentet fra et bilag til bladet Hjemmet (nærmere bestemt nr. 47 fra 1987) så ble det en stor suksess. Det hører med til historien at AK sendte Hjemmet en meget pen mail i dag for å forklare situasjonen om den misvisende oppskriften. Enden på visa ble at en hyggelig dame sendte mail tilbake med en ny oppskrift på Sandtopper, så den får vi eventuelt prøve til neste år.

Dere kan jo lese oppskriften selv og se inkonsekvensen. Til slutt tippet vi at det måtte være litt sukker i, så vi puttet i 190 gram eller noe. I ettertid - når vi kunne se på den oppskriften vi fikk tilsendt - kan vi jo bare fastslå at vi glemte mel.

Ak hadde vært flink og laget pepperkakedeigen kvelden i forveien. Jeg fikk æren av å banke den varm og god. Legg spesielt merke til søndagshåret og den tøffe t-skjorta! (på riktig) Her går man straka vegen tilbake til barndommen. Skal noe gjøres, så skal det gjøres ordentlig.

Og så er man jo passe stolt når man har kjevlet ut sin første deig på sikkert mange mange år. Pepperkaker er ikke lagd fra bunnen av siden barnsbein.

Noe som igjen medførte at det var full konsentrasjon å spore hos oss begge. :)

Smil pent til fotografen (som med ett savnet (det nå solgte) speilreflekskameraet jeg var i besittelse av en gang i tiden).

Yes, meget vellykkede pepperkaker. Dette var det første brettet og nå kunne vi ta fingeren av speed-dialen til Brannvesenet og puste lettet ut.

Etter pepperkakene var det bare å fortsette kjevlingen siden sirupssnipper stod på tapeten. Til opplysning skal disse kjevles tynt - veldig tynt (#$%$$#%#***) - og i tillegg skjæres ut. En stund kunne det synes som om jeg hadde totalt manglende geometriforståelse.

Men man kom nå i mål med disse også! Resultatet ble meget bra. AKs ble de aller fineste, da hun klarte kunststykket med å lage de både tynne og i riktig størrelse. For min egen del kan jeg fastslå at større ikke alltid er bedre. Ei heller at noe som i utgangspunktet skal ha form som en ruter ser ut som en blanding mellom kjegle og firkant, eller noe i den duren. ;)

Da var det ganske greit å gå over til litt enklere oppgaver etterpå. En hel times røring i kasserollen - for å trylle frem karameller.

Fiks ferdig! På dette tidspunktet hadde jeg brent fingeren på kokende karamell, siden jeg klarte det kunstykket å bruke fingeren min som en provisorisk slikkepott for å slikke av slikkepotten. Tok dere den, eller? (Jeg forventer med dette full forståelse for at man hadde tidenes sukkersjokk på søndagen.)

AK slang i hop noen kokosmakroner som ble (jeg siterer oppskriften) "gylne og seige inni.". Generelt må jeg jo bare påpeke at oppskrifter ikke er så enkle å følge for mennesker som ikke baker på hverdagsbasis. Hvordan i svarte nisseland kan man vite om kokosmakronene er seige inni uten å teste annethvert minutt på slutten?? Det ender jo med at halvparten av kokosmakronene må kastes fordi de har fungert som testeksemplarer. Heldigvis var det AK som styrte skuta, så hun testet ikke en eneste en (noe jeg ville gjort) slik at alle overlevde.

Til slutt var det bare pøntinga igjen. Noe som tok tre ruller cellofan, en haug med bånd og det som kunne virke som en halv evighet. Fint ble det nå likevel. :)

I går ble pepperkakene pyntet etter alle kunstens regler. Bildene er dessverre (eller heldigvis) ikke brent ut ennå, så det må dere klare dere uten inntil videre. Men la meg bare si det sånn; en skjønner hvorfor jeg studerer juss og ikke et kreativt yrke. ;)

2 måneder som røykfri:

2008-12-01T23:55:00.000+01:00

Jeg glemmer jo nesten helt å holde tellingen. Det gikk først opp for meg i stad da jeg skulle sette på alarmen på mobilen. 2 måneder som røykfri. Ikke verst, ikke verst. Dessuten har jeg ikke vondt verken i beina eller ryggen mer. Hadde noen dager for en stund tilbake der jeg ble litt bekymret. Tok det rolig istedet, men det var nok rett og slett bare andre joggesko som skulle til.

Lørdagens intervalløkt gikk for øvrig helt over forventning. Treningsplanen var jogg 15 min. Løp 3,4,5,4,3 min med 2 min joggepause. Avslutningsvis jogg i 10 min.

Forrige gang jeg skulle løpe intervaller var jeg helt kake og gikk temmelig raskt ned i kjelleren på de tre dragene på 2 og 3 minutter. Men det kunne selvfølgelig ha en sammenheng med 5 timer med forelesning den dagen. Jeg var heldigvis ikke i nærheten av trappenedgangen på lørdag.

Etter oppvarmingen startet jeg de to første dragene på henholdsvis 3 og 4 minutter, med en jevn økning av tempo. Om en tar utgangspunkt i 4-delingen av pulssonene så foregikk oppvarmingen i sone 1. Ganske fornøyd med at jeg holdt såpass lenge i sone 1 siden jeg har problemer med å tilpasse meg tempoet. Det er nesten for rolig. I gjennomsnittet løp jeg nok mesteparten av disse to dragene mellom sone 2 og sone 3.

På draget på 5 og 4 minutter gikk det derimot litt mer unna med et ganske raskt tempo. Likevel så bet jeg tenna sammen og sa til meg selv at jeg skulle løpe jevnt. På disse to dragene var jeg i sone 3 og også innom sone 4 for en kort periode. Jeg tror høyeste puls som ble målt var 196. Ergo var jeg 10 slag under makspulsen, og det må anses som helt greit. På slutten av begge dragene begynte jeg å kjenne at syra kom i beina, men det holdt helt inn. Med litt lett jogg i pausene så kom beina raskt til seg selv igjen.

Det siste draget gikk i et litt mer moderat tempo i midten av sone 3. Hele turen tok rundt 60 minutter og jeg fikk tilbakelagt mellom 11 og 12 kilometer. Jeg kan trøste Line med at vel 8 av disse kilometrene gikk på grus. :) Det var i allefall skikkelig deilig å ta seg ordentlig ut. Jeg hadde likevel mer sprut i beina, så jeg kunne sikkert tatt et drag til. Men en bør vel helst ikke overdrive. ;)

I går ble det bare en tur i moderat tempo - jeg var vel innom sone 3 en liten periode før jeg roet litt ned igjen. Typisk kommer jeg lett over i sone 3 etter ca 15 minutter når jeg er god og varm og vil dra litt på. Istedet endte det med at jeg løp rundt terskelen, og det føltes bra det. Lett og fin i kroppen. Skulle egentlig legge inn en sløyfe ekstra, men etter 35 minutter stod jeg likevel utenfor døra hjemme.

Nå har vi uansett fått besøk fra statene i forbindelse med Pixel. Tror planen var at han skulle bo her i 14 dager. Det viser seg at han løper hver dag og hadde joggeskoene med i sekken, så jeg regner med at det blir noen turer i fellesskap denne uken her. Da må vi sikkert ta oss turen opp på Fløyen. Det kan jo bli spennende å se om jeg har bein til det. Krysser fingrene.:)

Speedy Gonzales?

2008-11-29T18:15:00.000+01:00

Det er særdeles lite kult å bli forbigått av en mann med krykker. Seriøst! Jeg fikk et øyeblikk lyst til å grave meg ned.

Og den lysten ble ikke mindre da jeg stod på toppen av trappene opp til Johanneskirken og så alle menneskene som var nede på Torgallmenningen. Bare tanken på at jeg skulle kjempe meg gjennom hele denne folkemengden fikk meg til å bli en smule motløs. Det eneste fornuftige man kunne gjøre var å ta frem de spisse albuene.

Det var grusomt mye folk i byen i dag. Spesielt mødre med både barnevogn og en unge eller to på slep i tillegg. Hyl og kanel. Jeg er barnevennlig, men jeg innså raskt at alt har sin begrensning. Etter hva jeg er kjent med så skulle det visstnok være en aksjon for kjøpefri dag i dag, men jeg kan ikke si at jeg så noe til det. Folk er gale. Etter å ha travet litt frem og tilbake fikk Ingrid og jeg satt oss ned med herlig suppe på Zupperia, og kaffe og kake på Brunello etterpå. :) En god lørdag med andre ord.

Nå er det på tide å snøre på seg joggeskoene og løpe ukens intervalløkt: Jogg 15 min. Løp 3,4,5,4,3 min med 2 min joggepause. Jogg 10 min.

Jeg har en plan:

2008-11-29T01:48:00.000+01:00

Jeg må innrømme at all denne treningen har gjort meg godt. Man kan trygt si at jeg føler meg som et nytt menneske. Men det er ikke til å legge under en stol at jeg må lage meg et mål med all treningen. Den første kneika er allerede overvunnet; røykekutten. Jeg skulle tro at jeg skal klare å opprettholde tingenes tilstand fremover.

Etter en samtale med Britt-Hilde her om dagen, så ble det bestemt at vi skal løpe enten Adidas-mila eller eventuelt halvmarathon under Midnight Sun Marathon i Tromsø sommeren 2009. Det blir i allefall ikke noen lengre distanse denne sommeren. Jeg har jo en plan om å reise til Seoul sammen med Maria og i tillegg er det eksamen i strafferett denne våren, og det spiser jo opp en del treningstimer.

Derfor satser jeg mot å løpe Marathondistansen i 2010 i steden. Det kommer til å bli prikken over i'en. Med (forhåpentligvis) levert masteroppgave og hele pakken. De lærde mener at man skal kunne gå fra å være helt utrent til å være i form til å gjennomføre et marathon på et år. Forutsatt at man trener klokt og disiplinert. Jeg får med andre ord 6 måneder ekstra på meg, men når man trekker fra eksamensperioder og litt ferie så koker det nok ned til ca et år likevel. Jeg er så ufattelig klar for dette her. :) Og når jeg snakker om å gjennomføre, så innebærer det ikke bare å komme seg gjennom løypen, men også å komme seg gjennom innenfor en gitt tidsramme.

I helgen ble vi jo skjenket snø her i Bergen - en skikkelig boost på humøret. Selv hadde jeg arbeidshelg og kunne ikke leke i snøen. Men jeg fikk uansett lagt inn en god treningsøkt i pausen midt på dagen. En av de innsatte hadde brøytet banen like før pausen så føret var upåklagelig. I tillegg fikk jeg selskap av Hanne (en kollega) og en innsatt. Det ble en hyggelig treningsøkt selv om jeg hadde tunge bein fra starten av. Men jeg innså jo fort at dersom jeg skulle løpe ute her i byen så måtte jeg skaffe meg brodder. Noe som viste seg å være lettere sagt enn gjort. Garantert var det bare meg og alle de på over 70 som hadde vært i butikkene og spurt etter brodder.

Nokia Sports Tracker & Løplabbet:

2008-11-13T05:55:00.007+01:00

Listening to: Linkin Park - Leave Out All The Rest

Da har man vært røykfri i 1 mnd og 11 dager, og jeg er ganske fornøyd med meg selv. Ordentlig røyksug har jeg egentlig ikke kjent siden dag nr. 3. Alt går bare helt hunky-dory! :)

Etter at jeg begynte å løpe så har jeg ønsket å sjekke hvor mange kilometer jeg har tilbakelagt, men uten å måtte kjøpe fancy GPS-pulsklokke eller lignende. Heldigvis er jeg den lykkelige eier av en Nokia E71, med innebygd GPS, og som stadig overrasker meg med nyttige funksjoner.

Løsningen ble et hendig lite program kalt Nokia Sports Tracker. Profil kan opprettes gratis og treningsøktene kan sperres for utenforstående - i tilfelle du ikke har lyst til å avsløre formen din til hvermannsen.

Den siste versjonen tilbyr bakgrunnskart og liveoppdatering av ens egen posisjon mens man løper (sykler, går, kryper). På denne måten ser man til enhver tid på kartet hvor man befinner seg. Men dette bruker imidlertid datatrafikk, og siden de færreste har en fri dataplan tilknyttet abonnementet sitt kan det fort bli dyrt om turen er lang. Dessuten skal man jo strengt tatt løpe og ikke glo på telefonen.

På den andre siden; dersom en er ute i skogen og går tur, så kan denne funksjonen være mer nyttig. Du går deg mest sannsynlig ikke vill, og bilder du tar underveis på turen geo-tagges automatisk. Med andre ord har du da full kontroll på hvor bildene er tatt når du senere skal laste de inn på pc'n eller på nett.

Det som gjør dette til en genial løsning for meg personlig er at det ikke koster en krone å bruke GPS'en underveis på løpeturen. Dette fordi jeg har deaktivert liveoppdatering av posisjonen min og jeg bruker kun et blankt bakgrunnskart. Underveis på turen kan jeg dermed ikke se hvor jeg er - men jeg ser bare en prikk på mobilskjermen. Jeg synes imidlertid ikke dette er noe problem siden jeg kun ser på telefonen ved start og stopp.

Når man så kommer hjem kan man laste informasjonen opp til Nokia Sports Tracker nettsiden. Dette kan fortsatt gjøres gratis dersom du kobler mobilen på nett med WI-FI, men jeg lastet selv opp min treningsøkt over 3G-nettet. Det tok 15 sekunder og kostet meg sikkert ikke mer enn en Bugg ville kostet på kiosken.

Nå liker imidlertid jeg å løpe med minst mulig utstyr på meg til vanlig. Klokke holder i massevis, så telefonen er ikke med på hver tur. Men dersom du er som meg så kan den brukes for å måle opp nye ruter, og/eller for å sjekke formen etter at du har trent en stund. Eksempel på en av mine ruter kan du se her.

For de som eier en Nokia E71 vil jeg opplyse om følgende:
- Batteritiden er veldig god. Jeg startet løpeturen med nyladet fullt batteri, og etter 45 min hadde jeg fortsatt fullt batteri.
- Mottak av signaler har ikke vært noe problem. Jeg skrur på "søk" når jeg snører skoene og er good to go når jeg er på vei ut døra.
- Multitasking, folkens. Mp3-spilleren kan fint brukes samtidig. Da har man også en duppeditt mindre med på turen.

Så som dere skjønner har jeg mye glede av løpeturene mine. Etter å ha fått føling med knærne mine de siste to ukene, så var turen kort til Løplabbet i dag. Nærområdet mitt består i hovedsak av asfalt og da må skoene være deretter også. Mannen i butikken kunne i allefall tingene sine.

Etter at jeg gikk opp på speilkassen som skulle se på fotstillingen min, så spurte (eller mer konstaterte) han følgende: Jeg hadde vondt i kroppen for tiden, og jeg bekreftet at jeg hadde dårlige knær, men ikke hvilket som var verst. Så jeg ble overrasket da det kjapt kom til svar at jeg hadde mest vondt i det høyre. Blink, gitt - det høyre er et helvete for tiden. Jeg anbefaler i allefall andre til å ta turen dit når nye sko skal kjøpes.

It feels alright:

2008-11-01T18:41:00.006+01:00

Jau, det er en stund siden sist denne bloggen har blitt oppdatert. Men jo mer man har i hodet, jo mindre blogging.

Siden sist har jeg vært hjemme i nord på en ferietur, hatt huset fullt av folk (eller, har fortsatt), jeg har jobbet masse (uten å egentlig trenge pengene), jeg har lest minimalt, jeg har fortsatt to øyne i behold (kan nok settes i sammenheng med forannevnte), jeg har sluttet å røyke (30 dager nå) og jeg har begynt å trene (jogging er undervurdert).

Alt det som har skjedd inni mellom alt dette er enten av for stor betydning til at jeg kan nevne noe om det nå så lenge etterpå. Eller så har jeg eventuelt et fullstendig ubetydelig og innholdsfattig liv. You just pick a choice. Selv lever jeg for øyeblikket i den tro at det er førstnevnte som gjør seg gjeldende.

Vel, siden det tydeligvis har blitt en ny trend for meg å bare sette av to til tre dager (mer to enn tre, egentlig) til å skrive en hjemmeeksamen, så burde jeg kanskje få ut fingeren, slutte å oppdatere facebook og heller sette meg ned og gjøre noe matnyttig.

Sivilprosess og andre prosesser:

2008-08-24T18:03:00.006+02:00

Listening to: The Veronicas - Take Me On The Floor

Ja, da hadde man sparket i gang med sivilprosess. Undertegnede har ennå ikke vært på en eneste forelesning. Når jeg tenker meg om så har jeg ikke vært innom fakultetet siden før sommeren. Det verste er at jeg faktisk ikke bryr meg! Jeg er så drittlei hele Juridisk Fakultet at jeg har lyst til å kaste opp på de. Etter at sommeren har gått med til koselig jobbing - der det stadig har ramlet inn nye notater og oppdateringer fra advokaten i innboksen - så virker ikke en oppstart på studiet særlig fristende.

Nå har jeg all tro på at advokaten klarer å kjøre dette gjennom slik at fakta kommer på bordet. Når sakens kjerne bunner ut i at enkelte rett og slett burde ha mistet jobben sin på fakultetet, så er det ikke så mye å bekymre seg for, egentlig. Merk at jeg sier egentlig. EGENTLIG er jeg så forbanna at jeg har lyst å sprenge fakultetet herfra og til månen. Snakk om å være arrogant. Snakk om å rævkjøre sine egne studenter. Snakk om å utvise slett saksbehandling. Der sitter de på sin høye hest; professorer innenfor strafferett og offentlig saksbehandling - og fortsatt klarer de å rævkjøre meg, ikke bare en gang, men flere. Hva faen?!

Jeg bryr meg faktisk ikke om vedkommende mister jobben sin. Enten får han seg en oppvekker med denne saken og alt blir bedre for de som kommer etter meg, eller så mister han jobben og kan sitte med skjegget i postkassa til frosten tar han. Poenget er likevel at uansett hvordan dette ender - en av de to mulighetene skissert over - så endrer ikke det noenting for meg. Jeg fikk aldri den tilrettelagte studieplanen jeg skulle hatt for to år siden.

Det er et paradoks dette her; å bli rævkjørt av sine egne professorer. Det jeg har lært i løpet av 3 år på jussen er at det er den sterkestes rett. Hvilken annen student, annet enn en jusstudent, kan representeres av et stort advokatfirma som DLA Piper. De meldte seg til og med frivillig. Selvfølgelig er jeg takknemlig. Når man ser sakens fakta og alle feilene som ligger til grunn fra fakultetets side så skjønner jeg at dette hadde jeg aldri klart å stå i mot alene.

Men kan noen forklare meg hva Juridisk Fakultet ønsker å oppnå med denne saken. At professorene våre får oss til å miste troen på rettferdighet og riktig saksbehandling? Gratulerer så mye, det klarte dere med glans.

"I would rather have a mind opened by wonder than one closed by belief."

It's been a while:

2008-07-25T23:48:00.006+02:00

Listening to: Old Boy Original Soundtrack - Cries Of Whispers

Det er lenge siden jeg har skrevet noen ord her nå. Jeg har utrolig mye jeg skulle ha skrevet underveis, men dagene flyr ufattelig fort. Siden sist har jeg fått klemt inn en ukes ferie hjemme i nord. Der solte jeg meg litt med alle klærne på - og det var nesten litt varmt også. Overgangen til 6 grader var temmelig stor.

Gudsønnen min er sett av menigheten (de 2 andre som var i gudstjenesten) og godt døpt med ikke mindre enn 7 faddere. Gutten skal ikke mangle noe, det skal være sikkert. Ikke mindre enn to skeive faddere har han også. Hurra for diversity. Likevel, jeg tror ikke det er alle faddere som står foran presten og nesten selvantenner pga den forbanna dobbeltmoralen. Men jeg smilte pent og krampeholdt på stearinlyset, jeg.

Jeg ønsker alle en fortsatt god sommerferie. Nyt den siste tiden før semesteret sparkes i gang. (PS. Det kan likevel lønne seg å betale semesteravgiften i nærmeste fremtid.)

En slags sommerferie:

2008-06-12T00:48:00.008+02:00

Listening to: Jan Tilman Schade - Handkanten Akt

Jupp. Jeg har legeerklært sommerferie. Etter å ha hatt en ganske fin vår med gode øyne, så er de per dags dato ikke særlig samarbeidsvillige mer. Ergo er man sykemeldt fra eksamen og må konte den i august. Selv om det ikke virker så ille nå når alle andre leser og ikke jeg, så er realiteten at det blir nok en sommer over bøkene. Kan ikke si at jeg gleder meg, men jeg har tross alt klart det før. I steden har jeg tatt litt sommerferie de siste dagene og ryddet og fikset i kaoset mitt.

Hva skal man ellers si? Det har vært en temmelig heftig vår som ikke kan subsumeres kort; fakultetet prøver som kjent å foreta århundrets idiotmanøver på sine egne studenter, og jeg kan vel ikke akkurat si at jeg hopper i taket over øynene mine heller. Man kan trygt si at den siste måneden har vært litt ræva. Det er egentlig beskrivende både helsemessig og studiemessig. Disse to tingene henger jo sammen som Satan og helvete.

Når det er sagt så skal jeg ikke svartmale dette helt. Det var likevel verdt sjansen å trappe ned på medisinenen nå i vår og balansere på en syltynn grense mellom dårlig og levelig. Forskjellen på to måneder med minimalt med medisiner contra to måneder med aggressiv behandling og nedtrapping har ikke vært så stor denne gangen. Tiden vil vise om det blir verre å få tak på den nå i ettertid på grunn av det. Likevel har jeg på denne måten kanskje klart å spare kroppen for noen av bivirkningene, særlig de langsiktige. Øynene mine, legemannen og jeg går jo tydeligvis etter 2års-jubileumet i august. Men misforstå meg rett - jeg skal absolutt ikke klage. Øynene mine er jo fortsatt der. :D Og når det gjelder fakultetet så tipper jeg at de ikke kommer til å gi seg før Satan får ørevarmere. Men jeg har en nyhet; det kommer ikke jeg til å gjøre heller.

I den sammenheng at jeg nå må tråle legekontorer og lese i sommer, så er det jo bra at jeg skal tilbringe sommeren her i Bergen. I dag avlyste jeg alle planer om å reise nordover en uke eller to nå i juni. Selv om jeg gjerne skulle vært i dåpen til gudsønnen min (ja, tenk det!) så blir det mer stress enn det blir ferie - og i tillegg falt det masse jobb i hodet på meg etter en telefon til tjenestekontoret. Skal bli godt å begynne i jobb. Og for de som lurer på det; å være studieudyktig per legeerklæring er ikke det samme som å være arbeidsudyktig. Sånn, da hadde man fått satt det på plass.

PS: nytt design som dere kanskje ser. Lei det gamle. Gi gjerne et lite vink om skriftstørrelsen mv er grei.

Til slutt et lite tips; hør på sangen øverst. Skulle den falle i smak så kan albumet fra Vier Minuten lastes ned herfra. Trykk på "Free"-knappen, skriv inn bokstavkoden og vent. :)

Made In Seoul

/ Lidelse //

/ Rykk tilbake til start //

// Brakk /

/ Føljetong //

/Burpees //

/ Pust med magen //

/ Breke seg //

/ Annet //

/ Håndball - NM //

/ Bakkeløping //

/ Intervalltrening //

/ Countdown //

/ Mat & trening //

/ Krav Maga //

/ Ned for telling //

/ Time Machine //

/ Motivasjon //

/ Døgnvill //

/ By request II //

/ By Request //

/ Godt nytt år //

/ Gråt dine modige tårer //

/ Mash Up //

/ Tilbake på scratch //

/ Oi, oi, oi //

/ Noen andre ? //

/ Dagens //

/ 2 anbefalte //

/ Dagens høydepunkt //

/ Dance like you've never been hurt before //

/ :D //

/ Hæppi klatt //

/ Avdanket pingvin //

/ Prokrastinering //

/ Rai rai //

/ Zero //

/ Nye mål //

/ Alternativt //

/ Oppkjøring til Stoltzen //

/ Waiting on the world to change //

/ The Sun is Shining //

/ Tekniske duppeditter pt. 2 //

/ Tekniske Duppeditter //

/ A4 Danmarksplass //

/ Just Dance //

/ Trøttulf //

/ Tellement loin de ce monde //

/ Put The Needle On It //

/ Alive and kicking //

/ Fryktelig tidlig //

/ So much to do //

/ Interaktiv jakt //

/ Gotta love it //

/ Tigerbalsam og isposer //

/ Countdown //

/ Chaos //

/ Motiverende delmål //

/ Regenerate //

/ Don't Stop //

/ Don't need no diamonds or anything //

/ What comes next //

Sommeren er over:

Breathe:

Ai ai:

Tiltaksløs:

Søtingen:

Sissel vs. Stoltzekleiven

Kom skrivelyst her skal du motstand finne:

Full rulle:

Hæppi klatt:

Tilbake i Bergen:

Påskeferie:

Dagens:

Fastelavn:

Det løser sej:

Hæppi skvætt:

*klask*

Pausemusikk og frisører:

Road trip til Førde:

klask