Været i Bergen er helt fantastisk nydelig om dagen. Jeg veksler mellom å ha lyst til å ligge i parken, grave opp hagen og snekre grillplatting, eller løpe meg en tur med lettvektere og pulsklokke. Ender alltid med at jeg husker to eksamener som braker løs om 5 uker.
Så, jeg sitter derfor inne ved kjøkkenbordet og leser, mens jeg skuer ut på solen som står rett mot Stoltzen og Fløien. Man kan bli deprimert av mindre. Derfor skal jeg ta en kjapp innføring i Stoltzekleiven Opp - så kan jeg heller huske hvor vondt det var å ligge på toppen i fjor, med hodet ned i en grøft, mens jeg nesten kastet opp. #winning
Hvert år ender jeg med å melde meg på i affekt. Hvert år sier jeg at jeg skal gå Stoltzen mer i forkant av løpet. Hvert år kommer løpsdagen og hvert år har jeg glemt alt jeg har sagt. Hvert år sier jeg at jeg skal gå og skli på badegulvet før løpet. Hvert år karrer jeg meg til toppen. Hvert år tenker jeg "Haha, faen, yes, det er over. Aldri mer.". Hvert år: Rykk tilbake til start av avsnittet, og gjenta.
Årets utgave av Stoltzekleiven Opp går 23. og 24. september. Stor pågang har gjort at løpet er utvidet fra en til to dager. Løpet er allerede fulltegnet, men det er kanskje åpninger for venteliste. Mer info på Stoltzen.no
Stoltzekleiven Opp er 910 meter lang og 313 meter stigning. Rekorden har avdøde Jon Tvedt på 8,13.

Kart tegnet av Jon Tvedt
Til sammen er det ca 800 trappetrinn i Stoltzen, om man tar med ca 35 usikre trappetrinn.
Det er 669 sikre steintrappetrinn i løypen.
Det er 100 tretrappetrinn i løypen, og disse kommer mot slutten.

Bilder fra: Google Earth, Stoltzen.no, storm.noTreningstips mot Stoltzen?
Vel, jeg har mer enn nok med å bare komme meg til toppen. Som oftest er taktikken å starte lett ut og jogge på den første sløyfen inn i skogen. Etter dette handler det mest om å overleve. Om å ikke stoppe opp, men holde en jevn flyt, for stopper du opp da er du dødens.
Melkesyra gjør lårene så vonde at du har lyst å grine når du løfter de, pulsen banker i ørene og pulsklokka peeker på makspuls. På dette tidspunktet handler det ikke om hvor mye du drar i mark eller hvor mye du bøyer - det handler om at man IKKE må stoppe opp.
Om presten på jobben din - på sikkert 60 år - løper forbi deg etter 150 meter, ikke stopp.
Om en pensjonist i gummistøvler og et melkespann i hånda går forbi deg midtveis, når du ser stjerner og planeter, ikke stopp.
Bare ta det med deg videre og blogg om nederlaget!
Men, frykt ikke, et tips har man fått. En kollega av meg har i sine yngre dager løpt (ja, jeg sier løpt) den på 9,06. Jeg har blitt forbiløpt av han mer enn en gang, så det er helt sant. Han sier at eneste måten å bli god på - bortsett fra å ha stålkondis og være lett som en fjær med lange bein - det er å gå (ja, for vanlige mennesker så er det gå) den mye.
Det gjelder å lære seg løypen slik at man vet hvor man kan ta inn noen sekunder (eller unngå å tape for mange), eller hvor det flater litt ut (jeg sier flater ut, men aldri har vel noe vært mer relativt) slik at man kan få litt av pusten igjen (for vanlige mennesker som ikke har O2-opptak på 80).

Målet må vel nok en gang bli å karre seg opp til toppen på under 1500. Bestenotering hittil på trening har vært 1540.
Read more...